Artikkelside

Bokmålsordboka

kujon

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kujonkujonenkujonerkujonene

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Betydning og bruk

Eksempel
  • du er en kujon!