Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 229 oppslagsord

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. gruppe av mindre einingar som lagar ein samordna eller samverkande heilskap
  2. planfast samanstilling eller oversyn;
    heilskap ordna etter visse prinsipp;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. oppbygging, organisering
    Døme
    • samfunnssystem;
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • geologisk system
    heilskap av fossilførande bergarter frå ein geologisk periode

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

bremsesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system av samverkande delar som får eit køyretøy til å stogge
Døme
  • bilen har dobbelt bremsesystem;
  • flygarane aktiverte bremsesystemet i flyet

opplegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør leggje

Tyding og bruk

  1. førearbeid, plan, planlegging
    Døme
    • opplegg og gjennomføring av eit program
  2. Døme
    • føredraget var eit opplegg til ordskifte
  3. det å setje av;
    leggje opp
    Døme
    • opplegg av kapitalreservar
  4. system av leidningar, røyr eller liknande i ein bygning
    Døme
    • det elektriske opplegget
  5. bretta og fastsydd kant på eit klesplagg;

prokrustesseng

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Prokrustes, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut eller kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga

Tyding og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • leggje på/i prokrustesseng
    tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system

leggje på/i prokrustesseng

Tyding og bruk

tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system;

rammeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. konstruksjon som dannar ei ramme eller eit system av rammer
    Døme
    • bedrifta produserer tankar og rammeverk av stål
  2. i overført tyding: avtale, regelverk eller liknande som trekkjer opp hovudlinjene for ei verksemd
    Døme
    • EU skal vedta eit felles europeisk rammeverk for elektronisk handel

nett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt net, opphavleg ‘noko som er knytt’; samanheng med not (1

Tyding og bruk

  1. flettverk av snorer, trådar eller liknande
    Døme
    • setje ballen i nettet
  2. Døme
    • ta fisk på nett
  3. mjuk veske til å frakte noko i
  4. i overført tyding: felle (1, 3)
    Døme
    • politiet snørte nettet saman om den mistenkte;
    • han vikla seg inn i eit nett av sjølvmotseiingar
  5. system av sambandslinjer
    Døme
    • byggje opp eit nett av bensinstasjonar
  6. Døme
    • bruke mykje tid på nettet

planøkonomi

substantiv hankjønn

Opphav

av plan (1

Tyding og bruk

økonomisk system der styresmaktene i eit land freistar å dirigere eller påverke produksjon og omsetnad;
til skilnad frå marknadsøkonomi