Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; latin egentlig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

det å studere
Eksempel
  • drive studier i marken – se mark (1;
  • være et studium verdt – være verdt å studere, undersøke nærmere;
  • underkaste noe et grundig studium;
  • være ferdig med studiene ved universitetet;
  • drive filologiske studier;
  • et vitenskapelig studium

Faste uttrykk

  • lukket studium
    studium der en må oppfylle spesielle krav for å bli opptatt
  • åpent studium
    studium uten særskilte krav til forkunnskaper eller karakterer
Artikkelside

overgangsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom da en overgangsordning gjelder
    Eksempel
    • i en overgangsperiode vil man drifte det gamle systemet
  2. periode da det skjer et skifte
    Eksempel
    • overgangsperioden fra studium til yrkesliv
Artikkelside

paleontologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør paleo-

Betydning og bruk

vitenskap om planter og dyr i fortiden;
studium av fossiler
Artikkelside

opptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet;
    Eksempel
    • opptak av elever på en skole
  2. det å ta opp i seg;
    Eksempel
    • opptak av næringsstoffer i planter
  3. det å ta på seg noko, for eksempel lån;
    Eksempel
    • opptak av banklån
  4. innspilling eller registrering av lyd, bilder og lignende
    Eksempel
    • opptak av en film;
    • opptak fra et idrettsstevne

Faste uttrykk

  • gjøre opptak til
    ta initivativet til
    • han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside

nettbasert

adjektiv

Betydning og bruk

som foregår på internett (1)
Eksempel
  • et nettbasert studium
Artikkelside

masterstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høyere akademisk studium som leder til en mastergrad
Artikkelside

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak
Artikkelside

lukket studium

Betydning og bruk

studium med begrenset opptak;
Se: lukke
Artikkelside

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

studiebegrensning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av studium

Betydning og bruk

begrensning av tallet på studenter ved høyskole eller universitet
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; latin eigenleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

det å studere
Døme
  • eit vitskapleg studium;
  • vere ferdig med studia ved universitetet;
  • eit lukka el. stengt studium – studium der ein må fylle særlege krav for å bli oppteken som student;
  • det gamle kartet er eit studium verdt;
  • gjere studium i marka – sjå mark (1, 2)
Artikkelside

rasebiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for studium av utviklinga av husdyrrasar og kulturplanter
  2. forelda vitskap som forska på biologiske skilnader mellom folkegrupper, i dag rekna som uvitskapleg
    Døme
    • det var ikkje berre nazistane som dreiv med rasebiologi i mellomkrigstida
Artikkelside

fireårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i fire (1, 1) år;
    Døme
    • eit fireårig studium
  2. som er fire år gammal;
    Døme
    • fireårige barn
Artikkelside

paleontologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør paleo-

Tyding og bruk

vitskap om planter og dyr i fortida;
studium av fossil
Artikkelside

opptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna;
    Døme
    • opptaket av studentar ved eit universitet
  2. det å ta opp i seg
    Døme
    • opptaket av næringsstoff i planter
  3. det å ta på seg noko, til dømes lån
    Døme
    • opptak av lån til investeringar
  4. innspeling eller registrering av lyd, bilete og liknande
    Døme
    • opptaket av ein film;
    • opptak frå ein konsert

Faste uttrykk

  • gjere opptak til
    ta initiativet til
    • gjere opptak til eit samarbeid;
    • dei gjorde opptaket til nye verksemder
Artikkelside

nettbasert

adjektiv

Tyding og bruk

som går føre seg på internett (1)
Døme
  • eit nettbasert studium
Artikkelside

i marka

Tyding og bruk

på sjølve staden;
utandørs;
Sjå: mark
Døme
  • gjere studium i marka
Artikkelside

masterstudium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høgare akademisk studium som leier til ei mastergrad
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at pasientane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside
Side 1 av 6