Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stoppe 1

verb

Opphav

norrønt stoppa; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. fylle med stopp (1
    Eksempel
    • stoppe møbler;
    • stoppe ut fugler og dyr
  2. reparere med nål og garn, bøte
    Eksempel
    • stoppe strømper

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • bussen stoppet med et rykk;
  • stoppe opp;
  • stoppe munnen på en;
  • stopp tyven!

stopp 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stoppe (2, stans, opphold
    Eksempel
    • arbeide uten stopp;
    • plutselig var det stopp;
    • lønnsstopp, prisstopp
  2. Eksempel
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • si stopp
    protestere, si fra (at de ikke vil mer)
    • lønnsstopp, prisstopp;
    • plutselig var det stopp;
    • arbeide uten stopp

kvilt, quilt

substantiv hankjønn

Uttale

kvilt

Opphav

fra engelsk; opprinnelig av latin culcita ‘stoppa madrass, pute’

Betydning og bruk

  1. tekstil som består av to lag stoff med mellomlag som er sydd sammen med stikninger
  2. teppe laget av kvilt (1)
    Eksempel
    • sengeteppet er en kvilt

Nynorskordboka 27 oppslagsord

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. fylle med stopp (1, 2)
    Døme
    • stoppe møblar;
    • stoppe ut fuglar og dyr
  2. reparere med nål og tråd;
    bøte
    Døme
    • stoppe strømper

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • stopp tjuven!
  • stoppe kjeften på einfå ein til å teie;
  • bussen stoppa med eit rykk;
  • stoppe opp

stopp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe (3, stans, stogg;
    Døme
    • lønsstopp;
    • motorstopp;
    • arbeide utan stopp;
    • brått var det stopp
  2. det at noko er slutt
    Døme
    • med dette får vi seie stoppmed dette får vi (av)slutte
  3. Døme
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • seie stopp
    ikkje vilje meir, protestere

stoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med staup (1

Tyding og bruk

  1. djupt hjul- eller fotefar
  2. lang rad med far (2, 1);
    far etter meiar eller ski;

politikontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll utført av politiet
Døme
  • ho vart stoppa i ein politikontroll

nytenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tenkje eller arbeide på ein ny måte;
nye tankar eller idear
Døme
  • desse oppgåvene krev nytenking;
  • nytenkinga har stoppa opp

passkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kontroll av pass (3
    Døme
    • bli stoppa for passkontroll på grensa
  2. stad der pass blir kontrollert
    Døme
    • dei stod lenge i kø i passkontrollen

motor

substantiv hankjønn

Uttale

moˊtor, i fleirtal motoˊrar; moˊtorar

Opphav

frå latin ‘igangsetjar’, av movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. maskin som lagar om energi til mekanisk drivkraft
    Døme
    • motoren går;
    • motoren stoppa;
    • setje motoren i gang;
    • ha kluss med motoren
  2. i overført tyding: nokon eller noko som er den drivande krafta i ein prosess, eit system eller liknande;
    jamfør primus motor
    Døme
    • ho var motoren i kvinnerørsla

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
    smijern
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn

møbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk meuble, frå latin mobilis ‘rørleg’; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

(større) del av laust innbu, til dømes stol, bord og seng
Døme
  • stoppa møblar;
  • eit stort og tungt møbel