Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
404 treff

Bokmålsordboka 196 oppslagsord

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og I mål

Betydning og bruk

  1. spørrende setning eller ytring
    Eksempel
    • stille en et spørsmål;
    • rette et spørsmål til en;
    • et nærgående spørsmål;
    • et retorisk spørsmål – se retorisk;
    • hver elev fikk tre spørsmål til eksamen – oppgaver i spørsmålsform
  2. sak som er gjenstand for drøfting, problem
    Eksempel
    • utenrikspolitiske spørsmål;
    • stridsspørsmål;
    • brennbare spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noe annet;
    • spørsmålet er om vi vil ha det slik – det saken gjelder;
    • det er bare (et) spørsmål om dager – det dreier seg bare om;
    • det er bare et spørsmål om penger
    • noe som er usikkert
      • det er et annet spørsmål;
      • om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjørende punktet
Artikkelside

respondent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av respondere ‘svare’

Betydning og bruk

person som svarer på spørsmål i meningsmålinger eller lignende
Artikkelside

retorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som angår talekunst;
veltalende
Eksempel
  • være et retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det
Artikkelside

retorisk spørsmål

Betydning og bruk

spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det;
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    • være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    • være glad i
      • bry seg om andre
    • bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg
Artikkelside

brevkasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  2. kasse der en kan legge skriftlige spørsmål og lignende
  3. spalte i avis eller blad der en kan komme med spørsmål og innlegg (og få svar fra redaksjonen)
Artikkelside

brennbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett antennes
    Eksempel
    • brennbar væske;
    • en brennbar gass;
    • fjernvarmeanlegg basert på brennbart avfall
  2. i overført betydning: som lett kan utløse en konflikt
    Eksempel
    • et brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske temaer
Artikkelside

brennende

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

  1. som brenner
    Eksempel
    • et brennende hus;
    • et brennende stearinlys;
    • beskytte seg mot den brennende sola
    • brukt som adverb:
      • brennende varmt vann;
      • med brennende het panne
  2. preget av sterke følelser;
    glødende;
    intens
    Eksempel
    • brennende hat;
    • brennende engasjement;
    • brennende interesse;
    • ha et brennende ønske om å hjelpe;
    • hun har et brennende hjerte for bydelen sin
    • brukt som adverb:
      • være brennende engasjert;
      • hun var brennende opptatt av miljøvern
  3. svært viktig;
    maktpåliggende, presserende
    Eksempel
    • et brennende spørsmål;
    • diskutere brennende saker
    • brukt som adverb:
      • et brennende aktuelt tema
  4. brukt forsterkende: svært stor, sterk
    Eksempel
    • i en brennende fart
    • brukt som adverb: svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • brennende fort
Artikkelside

oppstykke

verb

Betydning og bruk

stykke opp, dele opp i stykker
Eksempel
  • eiendommen er oppstykket i tomter;
  • arbeidsdagen oppstykkes av stadige telefoner og spørsmål
  • brukt som adjektiv:
    • teksten var oppstykket og usammenhengende;
    • det ble en fryktelig oppstykket ferie
Artikkelside

prinsipiell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin; jamfør prinsipp

Betydning og bruk

som gjelder kjernen eller prinsippet i en sak;
vesentlig, grunnleggende
Eksempel
  • drøfte prinsipielle spørsmål;
  • prinsipiell enighet;
  • prinsipielle motsetninger
Artikkelside

Nynorskordboka 208 oppslagsord

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål;
    • retorisk spørsmål – sjå retorisk;
    • kvar elev fekk tre spørsmål til eksamen – oppgåver i spørsmålsform
  2. sak som er oppe til drøfting;
    Døme
    • stridsspørsmål;
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noko anna;
    • spørsmålet er om vi vil ha det – det kjem an på om;
    • der er berre spørsmål om dagar – det er berre snakk om dagar
    • noko som er uvisst
      • det er eit anna spørsmål;
      • om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
Artikkelside

resonnering

substantiv hokjønn

Opphav

av resonnere

Tyding og bruk

det å tenkje over noko
Døme
  • resonnering om aktuelle spørsmål
Artikkelside

retorisk spørsmål

Tyding og bruk

spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det;
Artikkelside

retorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld talekunst;
veltalande
Døme
  • vere eit retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
Artikkelside

respondent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av respondere ‘svare’

Tyding og bruk

person som svarer på spørsmål i meiningsmålingar eller liknande
Artikkelside

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tru (1

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

brevkasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  2. kasse der ein kan leggje skriftlege spørsmål og liknande
  3. teig i eit blad eller ei avis til spørsmål og innlegg frå lesarane (med svar frå redaksjonen)
Artikkelside

brennbar

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett brenn
    Døme
    • brennbar væske;
    • brennbare stoff;
    • deponering av brennbart avfall
  2. i overført tyding: som lett kan utløyse ein konflikt
    Døme
    • eit brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske tema
Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut
Artikkelside
Side 1 av 21