Bokmålsordboka
oppstykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppstykke | oppstykker | oppstykka | har oppstykka | oppstykk! |
| oppstykket | har oppstykket | |||
| oppstykte | har oppstykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppstykka + substantiv | oppstykka + substantiv | den/det oppstykka + substantiv | oppstykka + substantiv | oppstykkende |
| oppstykket + substantiv | oppstykket + substantiv | den/det oppstykkede + substantiv | oppstykkede + substantiv | |
| den/det oppstykkete + substantiv | oppstykkete + substantiv | |||
| oppstykt + substantiv | oppstykt + substantiv | den/det oppstykte + substantiv | oppstykte + substantiv | |
Betydning og bruk
stykke opp, dele opp i stykker
Eksempel
- eiendommen er oppstykket i tomter;
- arbeidsdagen oppstykkes av stadige telefoner og spørsmål
- brukt som adjektiv:
- teksten var oppstykket og usammenhengende;
- det ble en fryktelig oppstykket ferie