Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    føle skam;
    bli skamfull
    • du skulle skamme deg;
    • skamme seg over noe
Artikkelside

skam

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre noe for skams skyld;
    • han er en skam for hele bygda;
    • sitte der med skammen;
    • bringe skam over en;
    • leve i skam
  2. Eksempel
    • det var både synd og skam – vanærende;
    • ikke eie skam i livet
  3. Eksempel
    • skam få den som sier slikt

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    sette alle sømmelighetshensyn til side
  • gjøre noe til skamme
    vise at det ikke medfører riktighet
  • gjøre skam på
    overgå; skjemme ut
  • ikke gjøre skam på maten
    spise godt (av det en får servert)
  • skam å si
    dessverre
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    kjenne skam; bli skamfull
    • du skulle skamme deg;
    • skamme seg over noko
Artikkelside

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. svivørding, vanære (1
    Døme
    • føre skam over ein;
    • få, ha skam av noko;
    • fy for skam!
    • han er ei skam for heile bygda;
    • leve i skamma;
    • sitje der med skamma;
    • ikkje gjere skam på klubben – idr: få ei god plassering i ei tevling;
    • gjere noko for skams skuld
  2. (kjensle for) sømd
    Døme
    • bli heit eller raudne av skam;
    • ikkje eige skam i livet
  3. Døme
    • det er både skam og skade;
    • det er både synd og skam;
    • skam få den som seier slikt

Faste uttrykk

  • bite hovudet av all skam
    setje alle sømelege omsyn til side
  • gjere skam på
    vere betre enn; skjemme ut, vanære
  • gjere til skamme
    vise at (noko) ikkje er rett
  • skam å seie
    dessverre
Artikkelside

svelge, svelgje

svelga, svelgja

verb

Opphav

norrønt svelg(j)a

Tyding og bruk

  1. med ei muskelrørsle i svelget føre mat, drikke og liknande ned i matrøyret
    Døme
    • svelgje ei tugge
    • halde att
      • svelgje gråten i seg
    • bite i seg, finne seg i
      • svelgje skamma
  2. i presens partisipp: botnlaus, gapande
    Døme
    • eit svelgjande djup
Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt – stukken;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    • la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    • ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i
Artikkelside