Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
204 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
exit
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ekˊsit
Opphav
av
exit
(
2
II)
Betydning og bruk
utgang
;
avgang
;
sorti
Eksempel
tidlig exit fra arbeidslivet
;
exiten fra stortingsgruppa
Artikkelside
exit
2
II
adverb
Uttale
ekˊsit
Opphav
av
latin
exire
‘gå ut’
Betydning og bruk
(som går) ut, særlig i forklaring til skuespill eller avisoverskrifter
Eksempel
exit Nora
;
exit Brann i cupen
Artikkelside
sitte/være på gjerdet
Betydning og bruk
(etter
engelsk
sit on the fence
) observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner
;
Se:
gjerde
Artikkelside
sitdownstreik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sittdauˊn-
Opphav
av
engelsk
sit down
‘sitte ned’
Betydning og bruk
sittestreik
Artikkelside
city
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sitˊti
Opphav
fra
engelsk
‘by’
Betydning og bruk
sentrum
(2)
med kontorer og forretninger i en større by
;
bykjerne
Artikkelside
Nynorskordboka
199
oppslagsord
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
setje seg
vil du ikkje
sitje
?
sitje
med armane i kross
–
òg: vere passiv
;
sitje
som på nåler
–
vere i nervøs spenning
;
sitje
på
–
òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
med avbleikt
tyding
:
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att, igjen på skulen
;
sitje
att, igjen med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
;
sitje
godt, vanskeleg i det
–
ha det godt, vanskeleg økonomisk
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
sigeren sat langt inne
–
det var vanskeleg å vinne
i
presens partisipp
:
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
den sitjande regjeringa
høve
(
2
II)
,
passe
(
5
V)
Døme
dressen sit som støypt
;
sitje
som eit skot
–
vere ein fulltreffar, høve framifrå
;
ei langrennsdrakt som sit etter
–
følgjer kroppen
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje inne
òg: sitje i fengsel
sitje med
ha, disponere (noko)
sitje modell
posere
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
Artikkelside
brevforbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ha forbod mot å sende og ta imot brev mens ein sit i fengsel eller varetekt
Døme
brev- og besøksforbod
Artikkelside
brevkontroll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kontroll av brev som blir sendt eller motteke av ein som sit i fengsel eller varetekt
Døme
sitje i varetekt med brev- og besøkskontroll
Artikkelside
overside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side som vender opp
Døme
oversida av bordplata
;
flyndreauga sit på oversida
side som ligg høgst
Døme
på oversida av vegen
Artikkelside
overhus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
the Upper House
Tyding og bruk
øvste
kammeret
i eit todelt parlament
;
førstekammer, senat
i bunden form: den delen av det britiske parlamentet som ikkje er folkevald
;
jamfør
underhus
(2)
Døme
i Overhuset sit adelege personar
Artikkelside
kongelosje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
losje
(1)
i teater eller konsertsal der kongefamilien sit
Artikkelside
lotusstilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter sanskrit
Tyding og bruk
meditasjonsstilling der ein sit med beina i kross på ein slik måte at venstre fot kviler på høgre lår og høgre fot på venstre lår
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
pengesekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sekk med pengar
i
overført tyding
: økonomiske midlar (som nokon har ansvar for å kontrollere bruken av)
Døme
den kommunale pengesekken
;
politikarar som sit på pengesekken
;
regjeringa opna pengesekken
;
dei som styrer pengesekken
Artikkelside
orkestergrav
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedsenka plass framfor scena der orkesteret sit
til dømes
på eit teater eller i ein opera
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100