Bokmålsordboka
sorti
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sorti | sortien | sortier | sortiene |
Opphav
fra fransk av sortir ‘gå ut’Betydning og bruk
bortgang, utgang (særlig fra scene), avslutning
Eksempel
- en virkningsfull, en bedrøvelig sorti