Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
561 treff

Bokmålsordboka 295 oppslagsord

side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. ytterflate
    Eksempel
    • skipsside, åsside, fjellside;
    • bilen veltet over på siden;
    • framside, bakside;
    • sidene i en bok;
    • komme opp på siden av noe – på høyde med
    • ytterlinje
      • sidene i en trekant
  3. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på (den) andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  4. Eksempel
    • ha sine gode, dårlige sider;
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske side av saken;
    • to sider av samme sak;
    • treffe ved siden av blinken – utenfor
  5. kant, retning, til venstre eller høyre
    Eksempel
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden;
    • svinge, gå, se til siden;
    • dra teppet til side – bort, vekk
  6. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side

Faste uttrykk

  • legge, stikke til side
    gjemme, spare
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette noen til side
    overse, forbigå
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • stå ved ens side
    være solidarisk med, hjelpe (noen)
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
Artikkelside

sid

adjektiv

Opphav

norrønt síðr

Betydning og bruk

  1. som når langt ned
    Eksempel
    • en sid kjole;
    • fotsid
  2. om lende: som ligger lavt og er fuktig
    Eksempel
    • side myrer
  3. Eksempel
    • ta en sid slurk;
    • være sid til å drikke – svær, seig
Artikkelside

brette

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Betydning og bruk

bøye, folde, legge sammen
Eksempel
  • brette arket;
  • kortet må ikke brettes;
  • brette servietter;
  • brette sammen avisen;
  • brette til side sengeteppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned jakkekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp skjorteermene
  • brette ut
    • folde ut noe som har vært brettet sammen
      • brette ut kartet
    • i overført betydning: gjøre kjent;
      avsløre (1)
      • den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten
Artikkelside

oppside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender opp;
    overside
    Eksempel
    • huset ligger på oppsiden av veien
  2. heldig konsekvens, særlig om økonomi
    Eksempel
    • lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet
Artikkelside

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. det å opponere;
    Eksempel
    • medlemmene var i opposisjon til styret
  2. politisk gruppering, særlig i en nasjonalforsamling, som står i motsetning til regjeringen
    Eksempel
    • NN er leder for opposisjonen
  3. i astronomi: det forhold at to himmellegemer står på nøyaktig motsatt side av jorden
Artikkelside

singel 3, single 1

substantiv hankjønn

Uttale

singel

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi ut en singel
  2. tennisspill med én deltaker på hver side;
    til forskjell fra double
Artikkelside

proletariat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

samfunnsklasse av personer som lever av å selge arbeidskraften sin;

Faste uttrykk

  • proletariatets diktatur
    i marxismen: absolutt maktutøvelse fra proletariatets side under utviklingen mot et klasseløst, statsløst samfunn
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

plusside, pluss-side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

positiv side;
motsatt minusside
Eksempel
  • alle forslagene hadde sine plussider og minussider
Artikkelside

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Betydning og bruk

  1. redskap til å pløye åker med
    Eksempel
    • pløye jorda med plog
  2. redskap til å brøyte og rydde vei med;
    jamfør snøplog
    Eksempel
    • plogen kaster snøen til side
  3. formasjon eller stilling som ligner en plog (2);
    jamfør ploge
    Eksempel
    • grågåsa flyr i plog;
    • skiløperen står i plog ned bakkene

Faste uttrykk

  • legge under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp
Artikkelside

Nynorskordboka 266 oppslagsord

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
    Døme
    • kroppside;
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida;
    • gå side om side – gå jamsides
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • fleskeside;
    • saueside;
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate
    Døme
    • bakside;
    • fjellside;
    • framside;
    • havside;
    • skipsside;
    • åsside;
    • bilen velta over på sida;
    • kome opp på sida av – kome på høgd med
    • blad (3)
      • sidene i ei bok;
      • slå opp på side 200 i læreboka
    • ytterlinje
      • sidene i ein trekant
  4. del av eit område, (tids)rom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre el.hi sida av fjorden;
    • råke ved sida av blinken – dvs utanfor;
    • på denne sida av nyttår
  5. Døme
    • ha sine gode, dårlege sider;
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  6. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • gå, sjå, svinge til sida, til sides;
    • dra gardinene til sida, til sides – bort, vekk;
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
    • leggje, stikke noko til side(s) – gøyme, spare
  7. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  8. slektsgrein
    Døme
    • farsside;
    • morsside;
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side
    vere urettvis (mot nokon), oversjå
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside

sid

adjektiv

Opphav

norrønt síðr

Tyding og bruk

  1. som heng eller rekk langt ned
    Døme
    • ein sid kjole;
    • vere sid i baken
      • som etterledd i ord som
      • fotsid
  2. som ligg lågt i lendet og er fuktig;
    Døme
    • side myrar
  3. dryg, grepa, kraftig
    Døme
    • ta ein sid slurk;
    • sid til å drikke
Artikkelside

oppside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som vender opp;
    øvste side
  2. heldig konsekvens, særleg om økonomi
    Døme
    • å selje bedrifta har si oppside
Artikkelside

singel 2, single 1

substantiv hankjønn

Uttale

sinˊgel

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ut ein single
  2. tennisspel med èin deltakar på kvar side;
    til skilnad frå double
Artikkelside

proletariatets diktatur

Tyding og bruk

i marxismen: absolutt maktutøving frå proletariatet si side under utviklinga mot eit klasselaust, statslaust samfunn;
Artikkelside

proletariat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

samfunnsklasse av personar som lever av å selje arbeidskrafta si;

Faste uttrykk

  • proletariatets diktatur
    i marxismen: absolutt maktutøving frå proletariatet si side under utviklinga mot eit klasselaust, statslaust samfunn
Artikkelside

pleuritt, plevritt

substantiv hankjønn

Uttale

plevritˊt

Opphav

frå latin; av gresk pleura ‘side’

Tyding og bruk

Artikkelside

plusside, pluss-side

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

positiv side;
motsett minusside
Døme
  • ho har både plussider og minussider
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle ting – allting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

overside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som vender opp
    Døme
    • oversida av bordplata;
    • flyndreauga sit på oversida
  2. side som ligg høgst
    Døme
    • på oversida av vegen
Artikkelside
Side 1 av 30