Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
274 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
sida
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samisk
siida
Betydning og bruk
samelandsby, gruppe av reindriftssamer som flytter sammen og samarbeider om reindriften
Artikkelside
side
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høyre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Eksempel
legge seg på
siden
;
sette hendene i
siden
ytterflate
Eksempel
skips
side
, ås
side
, fjell
side
;
bilen veltet over på
siden
;
fram
side
, bak
side
;
sidene
i en bok
;
komme opp på
siden
av noe
–
på høyde med
ytterlinje
sidene
i en trekant
del av rom, område
eller
tidsrom
Eksempel
sitte på høyre
side
i kirken
;
gå på venstre
side
av veien
;
på begge
sider
av elva
;
på (den) andre
siden
av fjorden
;
på denne
siden
av nyttår
egenskap
,
område
,
del
Eksempel
ha sine gode, dårlige
sider
;
matematikk var ikke min sterke
side
;
den økonomiske
side
av saken
;
to
sider
av samme sak
;
treffe ved
siden
av blinken
–
utenfor
kant, retning, til venstre
eller
høyre
Eksempel
jeg hadde ikke ventet dette fra den
siden
;
svinge, gå, se til
siden
;
dra teppet til
side
–
bort, vekk
parti (for
eller
imot)
Eksempel
få tilslutning fra alle
sider
;
ha noen på sin
side
;
han på sin
side
ville ikke gjøre noe
;
delta i krigen på fransk
side
Faste uttrykk
legge, stikke til side
gjemme, spare
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette noen til side
overse, forbigå
side om side
på høyde med hverandre
stå ved ens side
være solidarisk med, hjelpe (noen)
være på den sikre siden
ha gardert seg
Artikkelside
-sidig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
sammensetninger
: -sida,
-sidet
(1)
Eksempel
dobbelt
sidig
, mange
sidig
Artikkelside
Nynorskordboka
271
oppslagsord
sida
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samisk
siida
Tyding og bruk
reinby
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
av
sid
;
eigenleg
‘noko som tøyer seg nedetter’
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekroppen
Døme
kroppside
;
liggje på sida
;
setje hendene i sida
;
gå side om side
–
gå jamsides
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
fleskeside
;
saueside
;
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate
Døme
bakside
;
fjellside
;
framside
;
havside
;
skipsside
;
åsside
;
bilen velta over på sida
;
kome opp på sida av
–
kome på høgd med
blad
(3)
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
ytterlinje
sidene i ein trekant
del av eit område, (tids)rom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre
el.
hi sida av fjorden
;
råke ved sida av blinken
–
dvs utanfor
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
;
del
,
felt
(
2
II)
,
område
(
1
I)
Døme
ha sine gode, dårlege sider
;
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
gå, sjå, svinge til sida, til sides
;
dra gardinene til sida, til sides
–
bort, vekk
;
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
;
leggje, stikke noko til side(s)
–
gøyme, spare
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
Døme
farsside
;
morsside
;
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side
vere urettvis (mot nokon), oversjå
vere på den sikre sida
halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
prospektkort
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
postkort med fotografi, særleg av eit landskap, ein bygning eller liknande, på den eine sida
Artikkelside
regnbogeaure
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
amerikansk aureart med ei fiolett stripe langs sida
;
Oncorhynchus mykiss
Artikkelside
i profil
Tyding og bruk
frå sida
;
jamfør
en profil
;
Sjå:
profil
Døme
teikne nokon i profil
Artikkelside
profil
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
omriss eller silhuett av ein ting, figur eller naturformasjon
Døme
den karakteristiske profilen av den gamle turisthytta
(omriss av eit) andlet sett frå sida
Døme
ho hadde ein flott, gresk profil
samling av karakteristiske eigenskapar hos verksemd, institusjon, person
eller liknande
;
hovuddrag, særdrag, særpreg
Døme
gje partiet ein ny profil
;
lage ein psykologisk profil av den tiltalte
markant
person
Døme
han er ein profil i klubben
presentasjon som person eller verksemd gjev av seg sjølv i sosiale medium
Døme
opprette ein profil på Instagram
;
logge seg inn på profilen sin
Faste uttrykk
halde ein høg profil
sørgje for å vere verksam og synleg
;
markere seg
Noreg har halde ein høg profil i debatten
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
i profil
frå sida
;
jamfør
en profil
teikne nokon i profil
Artikkelside
esing
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ås
(
1
I)
Tyding og bruk
tjukk list øvst på sida av ein båt
;
båtripe
Døme
leggje årene langs esinga
;
båten var full til esinga
Artikkelside
overføre
overføra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre frå ein stad til ein annan
;
føre over
Døme
fangen skal overførast til ei open avdeling
;
summen er overført til neste sida
sende, syne
Døme
overføre ein fotballkamp i fjernsynet
Artikkelside
messehakel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
messehǫkull
‘messekappe’,
hǫkull
‘kappe’
;
av
messe
(
1
I)
Tyding og bruk
kort, ermelaus, fargerik kappe som er open i sida, brukt av presten utanpå
albaen
ved nattverd og ved festgudstenester
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100