Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

separere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli separert etter flere års ekteskapfå separasjon;
  • separere melkskille fløten fra melka med separator

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss
    • sortere, plukke ut
      • skille gutter og jenter;
      • skille klinten fra hvetense klinte;
      • skille fårene fra bukkenese bukk (1;
      • skille seg godt fra noekomme godt fra;
      • så skiltes våre veierogså: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
  2. gå fra hverandre, ta avskjed
    Eksempel
    • skille lag;
    • skilles som gode venner;
    • skilles at
    • separere
      • være skilt fra kona si;
      • de vil skilles;
      • NN er skilt
  3. sprekke, oppløse seg
    Eksempel
    • sausen, fløten skiller seg
  4. danne grense, dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
    • danne forskjell, motsetning
      • det er mye som skiller dem;
      • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  5. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  6. skjelne, holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    være ulik andre

separabel

adjektiv

Opphav

fra latin; se separere

Betydning og bruk

som lar seg atskille

Nynorskordboka 5 oppslagsord

separere

separera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

skilje (åt)
Døme
  • bli separert etter fleire års ekteskapfå separasjon;
  • separere mjølkskilje fløyten frå mjølka med separator

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, eigenleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne, føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst
    • plukke ut, sortere
      • skilje gutar og jenter
  2. gå frå kvarandre, ta avskil
    Døme
    • skilje lag
  3. refl, løyse seg opp, sprekke
    Døme
    • fløyten skil seg
  4. dele, lage grense
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
    • gjere ulik
      • det er mykje som skil dei;
      • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremannskilnaden var berre tre sekund
  5. Døme
    • kva skil det deg?
  6. halde frå kvarandre;
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje seg ut
    vere ulik andre

separator

substantiv hankjønn

Uttale

i fl òg utt -toˊrar

Opphav

engelsk; av separere

Tyding og bruk

apparat, maskin med sentrifuge til å skilje to eller fleire stoff i blanding, særleg apparat til å skilje fløyten frå mjølka

separat

adjektiv

Opphav

latin perfektum partisipp; sjå separere

Tyding og bruk

Døme
  • huset har separate rom for dusj og WC

separabel

adjektiv

Opphav

frå latin av separere; sjå separere

Tyding og bruk

som kan skiljast åt