Bokmålsordboka
separabel
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
separabel | separabelt | separable | separable |
Opphav
fra latin, av separare ‘skille fra’; jamfør separereBetydning og bruk
som lar seg atskille
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
separabel | separabelt | separable | separable |