Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 532 oppslagsord

no 1,  1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av no (2

Tyding og bruk

  1. augeblink, tidspunkt eller stund nett no
    Døme
    • leve i noet;
    • han var der i same no
  2. kort augeblink
    Døme
    • det var over i eitt no

no 2,  2

adverb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. i denne augeblinken;
    på dette tidspunktet;
    på eit tidspunkt som nett har vore
    Døme
    • no går bussen;
    • det er no du bør gjere det;
    • det er no eller aldri;
    • vi møttest no nyst;
    • takk for no!
  2. i denne perioden;
    i desse dagane
    Døme
    • no for tida;
    • no i vår tid;
    • livet på garden før og no
  3. nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Døme
    • eg trur no det skal gå bra;
    • det vart no ikkje verre heller;
    • det var no det;
    • kva var det no han heitte?
    • høyr no her!

Faste uttrykk

  • no og da
    stundom, av og til
  • til no
    hittil

no 3,  4

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. utrop nytta ved oppdaging, irritasjon, overtaling, avgjerd eller liknande
    Døme
    • no, er det slik det har seg!
    • no, kva blir det til?
    • no, så får vi snu
  2. nytta for å roe eller dempe ned
    Døme
    • no, no, no, ta det med ro!

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

prokrastinere

prokrastinera

verb

Opphav

av latin procrastinare, av pro- og crastinus ‘som høyrer morgondagen til’

Tyding og bruk

utsetje noko ein burde gjere no

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
    Døme
    • vinterfôra sauer av rasen spælsau
  2. kvar av nokre få, store hovudgrupper av menneske som, ifølgje no utdaterte teoriar om klassifikasjon av menneske, skil seg frå andre grupper ved ei rekkje felles fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, frå mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
    Døme
    • potettynne;
    • vasstynne;
    • øltynne;
    • stå som sild i tynnetettpakka;
    • tomme tynner ramlar mestdei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
  2. særleg i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
    Døme
    • ei tønne poteterno særl: 100 kg
  3. eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (eigenleg høveleg areal til å så ei tønne korn på)

Faste uttrykk

  • ei tønne fisk
    eldre mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
  • ei tønne korn
    eldre mål for korn (og faste varer): 139 l
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

bere laus/laust

Tyding og bruk

Sjå: bere, laus
Døme
  • no ber det laus/laust med uvêr

pecorino

substantiv hankjønn

Uttale

pekoriˊno

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

tørr og hard italiensk ost av sauemjølk

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk