Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

moro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mot ( og ro (

Betydning og bruk

noe en har glede eller skøy av;

tidtrøyte, underholdning

Eksempel

dans og moro;
det ble brått slutt på moroa;
uskyldig moro;
være full av moro;
for moro skyld

Faste uttrykk

ha moro av
- synes at noe eller noen er komisk
- ha lyst til eller interesse av
  jeg skulle ha moro av å prøve
være/ bli med på moroa
være eller bli med på alt som foregår;
ta det som følger med

Nynorskordboka 2 oppslagsord

moro 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mot ( og ro (

Tyding og bruk

noko ein har glede, gaman eller hugnad av;

tidtrøyte, underhalding;

spetakkel, leven

Døme

dans og moro;
for moro skuld;
gjere noko på moro;
finne på moro;
det vart brått slutt på moroa

Faste uttrykk

ha moro av
- tykkje at noko eller nokon er komisk
- ha lyst til eller interesse av
  eg skulle ha moro av å prøve
vere/bli med på moroa
vere eller bli med på alt som går føre seg;
ta det som følgjer med

vulgær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin vulgaris ‘allmenn, kvardagsleg’

Tyding og bruk

simpel, tarveleg, ukultivert

Døme

han var brautande og vulgær;
vulgær laurdagsfyll var einaste moroa;
eit vulgært, anonymt innlegg i avisa