Avansert søk

872 treff

Bokmålsordboka 251 oppslagsord

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

bringe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bringa

Betydning og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Eksempel
    • skuddet traff bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
    Eksempel
    • være bred over bringa;
    • hjertet dunker hardt i bringa
  3. i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
    Eksempel
    • skuffelsen sved i bringa
  4. kjøtt fra brystet på dyr
    Eksempel
    • bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
  5. del av klesplagg som dekker brystet
    Eksempel
    • en bunadsskjorte med sølje på bringa

opplyst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som får lys fra en lyskilde
    Eksempel
    • et opplyst rom
  2. som har innsikt;
    jamfør opplyse (3)
    Eksempel
    • et opplyst menneske

projisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å overføre egne tanker, motiver, følelser og ønsker til andre menneske slik at en går ut fra at det er de som har disse

pleie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

  1. det å pleie et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pasienten fikk god pleie;
    • rusavhengige som trenger pleie
  2. det å holde (en del av) kroppen ren og sunn
    Eksempel
    • bruke mye tid og penger på personlig pleie
  3. det å holde noe i god stand
    Eksempel
    • bønder som driver god pleie av kulturlandskapet;
    • blomster trenger pleie og stell

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn

pleie 2

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pleie den syke;
    • han pleide den gamle moren sin
  2. stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
    Eksempel
    • pleie kroppen sin;
    • hun pleier neglene regelmessig
  3. holde noe i god stand
    Eksempel
    • hun pleide bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. holde ved like;
    Eksempel
    • de pleier kontakt med venner;
    • ha tid til å pleie sine interesser

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

overskuddsmenneske, overskottsmenneske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneske med overskudd av energi, vitalitet og godt humør;
person som gjerne hjelper andre til tross for mange egne gjøremål

menneskehjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hjerne (1) til et menneske
  2. evne til å tenke;

menneskeånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjel og tankeliv til et menneske;
jamfør ånd (1)

Nynorskordboka 621 oppslagsord

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

brigade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk brigata; av mellomalderlatin briga ‘strid’

Tyding og bruk

  1. operativ hæravdeling som er sett saman av fleire bataljonar med støtteavdelingar
    Døme
    • sende ut ein brigade i internasjonale operasjonar
  2. organisert samling av menneske som arbeider for ei sak
    Døme
    • ein brigade med ungdomar som skal drive solidaritetsarbeid i Latin-Amerika

oppsede

oppseda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lære barn og unge opp til å handle i tråd med normene i miljøet dei veks opp i;
Døme
  • oppsede barna til gagns menneske
  • brukt som adjektiv:
    • lærebøker med ein oppsedande verknad

menneskehandel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjøp og sal av menneske til prostitusjon eller tvangsarbeid

projisere

projisera

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: føre over eller teikne av punkt, linje(r) eller romfigur(ar) på ei linje eller eit plan;
  2. vise fram lysbilete på ei kvit flate
    Døme
    • projisere på ein skjerm
  3. framstille (ein del av) jordoverflata på eit plan eller eit kart
  4. i psykologi: overføre eigne kjensler, tankar eller motiv på andre menneske

projisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overføre eigne tankar, motiv, kjensler og ynske til andre menneske slik at ein går ut frå at det er dei som har desse tankane, motiva, kjenslene og ynska

rasediskriminering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å diskriminere (1) menneske på grunnlag av hudfarge eller etnisitet;
jamfør rase (1, 2)

rasehat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hat mot menneske som ikkje har same hudfarge eller høyrer til same etniske gruppe som ein sjølv;
hat basert på rasisme

rasefordom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fordom (1 som menneske frå éi folkegruppe har overfor ei anna folkegruppe (med annan hudfarge);