Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

krone 2

krona

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Tyding og bruk

  1. gjere ein person til regent ved å setje ei krone på hovudet til han eller henne
  2. danne ei heldig eller lykkeleg avslutning på noko;
    Døme
    • arbeidet vart krona med hell

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

prosenttillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg som blir rekna ut i prosent av ein sum
Døme
  • kombinasjon av krone- og prosenttillegg

regalia

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av regale

Tyding og bruk

teikn på kongeleg vyrdnad (krone, rikseple, septer og sverd)

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

nkr

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for norske kroner;
jamfør NOK og krone (1, 9)

kryne

kryna

verb

Opphav

norrønt krýna

Tyding og bruk

  1. justere (ei vekt) og setje stempelet til krona (1

kurong

substantiv hankjønn

Uttale

kurånˊn; kurånˊg

Opphav

av fransk couronne ‘krone’

Tyding og bruk

brikkespel med spelebord og køar der det gjeld å få brikkene ned i skåler i bordhjørna
Døme
  • spele kurong med farfar

nøkleblomfamilie, nykleblomfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av planter med samblada krone;
Primulaceae

murkrone

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør krone (2

Tyding og bruk

  1. øvste del på ein mur;
  2. krone som liknar på ein murkrans, på antikke skulpturar og i byvåpen