Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kos 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk, fra latin cursus ‘vei, retning’; samme opprinnelse som kurs (1

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    dra sin vei
Artikkelside

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose

Betydning og bruk

  1. lun hygge
  2. Eksempel
    • få en kos
Artikkelside

kos 3

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha det kos;
  • en kos tur
Artikkelside

kose

verb

Opphav

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en
Artikkelside

kaffekos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kos (2, 1) med kaffedrikking
Artikkelside

nuss 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hnoss ‘klenodium, kostbarhet’

Betydning og bruk

  1. lite barn;
    Eksempel
    • mors lille nuss
  2. kjærtegn med munnen;
    Eksempel
    • nuss og kos
Artikkelside

nuss 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

kjærtegn med munnen;
Eksempel
  • nuss og kos
Artikkelside

koscher

adjektiv

Uttale

kosˊjer; kåsˊjer

Opphav

fra hebraisk ‘brukelig’

Betydning og bruk

om mat: som kan spises ifølge jødisk ritual, ren
Artikkelside

koselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det følger kos med;
    Eksempel
    • et koselig hjem;
    • et koselig selskap
  2. som en kan like;
    Eksempel
    • en koselig kar
Artikkelside

dra sin kos

Betydning og bruk

dra sin vei;
Se: kos
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

kos 1, kòs 1, koss 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫs ‘haug’; samanheng med kase (2

Tyding og bruk

  1. avfall etter tømmerhogging;
    tømmervase i elv
Artikkelside

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose (3

Tyding og bruk

  1. lun hyggje
    Døme
    • kos kring leirbålet
  2. Døme
    • få ein kos
Artikkelside

kos 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk, frå latin cursus ‘veg, retning’; same opphav som kurs (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    fare sin veg
Artikkelside

kos 4

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha det kos;
  • ei kos gåve
Artikkelside

kose 2

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med kose (1

Tyding og bruk

  1. smørje, stryke på;
Artikkelside

kose 3

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg
Artikkelside

kose 4

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

leggje i haug
Artikkelside

kaffikos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kos (2, 1) med kaffidrikking
Artikkelside

dra sin kos

Tyding og bruk

fare sin veg;
Sjå: kos
Artikkelside

kost 2, kòst 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫstr; samanheng med kos (1

Tyding og bruk

særleg haug med ved (1, 2)
Døme
  • ein kòst med ved
Artikkelside
Side 1 av 2