Bokmålsordboka
kos 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kos | kosen | koser | kosene |
Opphav
gjennom engelsk, fra fransk, fra latin cursus ‘vei, retning’; samme opprinnelse som kurs (1Betydning og bruk
Faste uttrykk
- dra sin kosdra sin vei