Bokmålsordboka
koscher
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
koscher | koschert | koschere | koschere |
Uttale
kosˊjer; kåsˊjerOpphav
fra hebraisk ‘brukelig’Betydning og bruk
om mat: som kan spises ifølge jødisk ritual, ren
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
koscher | koschert | koschere | koschere |