Bokmålsordboka
koscher
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| koscher | koschert | koschere | koschere |
Uttale
kosˊjer eller kåsˊjerOpphav
fra hebraisk ‘brukelig’Betydning og bruk
om mat: som kan spises ifølge jødisk ritual, ren