Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

hug 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere lett i hugen;
    • mora vende hugen hans
  2. lyst, trå, dragnad (mot noko)
    Døme
    • ha hug på noko;
    • hugen hans stod til sjøen;
    • han fekk hug til å reise ut
  3. førebod, varsel om at eit menneske er i kjømda
    Døme
    • eg høyrde hugen hans

Faste uttrykk

  • hard i hugen
    djerv, hardhjarta
  • kome i hug
    hugse, minnast; tenkje på
  • leike i hugen
    vere i tankane
Artikkelside

hug 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eg er ikkje hug på dette
Artikkelside

huge

huga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt huga; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. ha hug til;
    Døme
    • eg hugar maten
  2. verke lokkande;
    Døme
    • det hugar meg
  3. kome i hug, hugse
Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside

brennhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært sterk hug (1, 2);
brennande oppgløding;
sterkt engasjement
Døme
  • få brennhug for vitskapen
Artikkelside

overlevingstrong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyst, hug eller drift til å overleve
Artikkelside

ovhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særs sterk hug (1, 2);
styrlaus drift
Artikkelside

vondskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hug til å gjere andre vondt;
    Døme
    • vondskap og sadisme
  2. noko som er til plage;
    ilske, smerte, verk
    Døme
    • nordvesten kom med hagl og anna vondskap;
    • det sette seg vondskap i såret
Artikkelside

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på det – hadde ikkje hug til det
Artikkelside

omhug

substantiv hankjønn

Opphav

av hug (1; jamfør omhyggjeleg

Tyding og bruk

Døme
  • vise omhug for nokon;
  • gjere noko med omhug
Artikkelside
Side 1 av 10