Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

himmel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt himinn; av tysk Himmel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola står alt høyt på himmelen;
    • en høy og blå himmel hvelvet seg over landskapet;
    • en regntung himmel;
    • sveve mellom himmel og jord
  2. Guds bolig, paradis (2)
    Eksempel
    • vår Far i himmelen;
    • komme til himmelen;
    • et tegn fra himmelen
  3. overbygning eller lignende som danner et tak, dekke over noe;
    jamfør tronhimmel
    Eksempel
    • himmelen på en himmelseng
  4. i overført betydning: problemfritt sted
    Eksempel
    • den politiske himmel er ikke skyfri
  5. brukt i ønske, forsikring, utbrudd
    Eksempel
    • for himmelens skyld, gjør ikke det!
    • himmelen være lovet!
    • å himmel, nå kommer vi for sent;
    • hva i himmelens navn er det som foregår?
    • du store himmel!

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • i den sjuende himmel
    (etter eldre forestilling om sju himler der den sjuende var Guds bolig) overlykkelig
  • sette himmel og jord i bevegelse
    sette alle krefter inn;
    skape stort oppstyr
  • som sendt fra himmelen
    som uventet og gledelig hjelp i den ytterste nød
  • under åpen himmel
    ute i det fri

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut

rape 3

verb

Opphav

norrønt hrapa

Betydning og bruk

  1. gli, rase ut
  2. falle ned;
    styrte ned (som stjerneskudd)
    Eksempel
    • det så ut som om stjernene rapte fra himmelen

overskyet, overskya

adjektiv

Opphav

etterleddet av skye

Betydning og bruk

om himmelen: helt dekket av skyer
Eksempel
  • overskyet vær

alt det gode kommer ovenfra

Betydning og bruk

alt som er godt, kommer fra himmelen eller fra Gud;

oven

adverb

Opphav

norrønt ofan ‘nedover fra noe høyereliggende’; beslektet med over

Betydning og bruk

et høyere sted;
høyere oppe
Eksempel
  • hun myste mot oven

Faste uttrykk

  • fra oven
    fra himmelen;
    fra Gud
    • gode gaver fra oven;
    • han hørte en røst fra oven
  • holde seg oven vanne
    greie seg;
    holde det gående;
    holde hodet over vannet
  • oven i kjøpet
    i tillegg til;
    til og med
  • oven senge
    ikke sengeliggende

fra oven

Betydning og bruk

fra himmelen;
fra Gud;
Se: oven
Eksempel
  • gode gaver fra oven;
  • han hørte en røst fra oven

orient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oriens, av oriri ‘stå opp’

Betydning og bruk

  1. del av himmelen der sola står opp;
  2. i bestemt form entall: den østlige delen av verden;
    Østen;
    jamfør Oksidenten
    Eksempel
    • frukt, silke og krydder fra Orienten

ovenfra, ovafra, ovenifra

preposisjon

Opphav

norrønt ofan frá

Betydning og bruk

oppe fra;
nedover fra;
Eksempel
  • elva kommer ovenfra fjellet
  • brukt som adverb:
    • bli styrt ovenfra;
    • håpe på hjelp ovenfra

Faste uttrykk

  • alt det gode kommer ovenfra
    alt som er godt, kommer fra himmelen eller fra Gud
  • ovenfra og ned
    nedlatende
    • hun behandlet dem ovenfra og ned;
    • han snakket til meg ovenfra og ned

oversådd

adjektiv

Betydning og bruk

som er dekt med store mengder av noe
Eksempel
  • himmelen var oversådd med stjerner;
  • området er oversådd med miner

Nynorskordboka 81 oppslagsord

himmel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt himinn; av tysk Himmel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola står høgt på himmelen;
    • ein regntung himmel;
    • sveve mellom himmel og jord
  2. Guds bustad, paradis (2)
    Døme
    • Gud i himmelen;
    • kome til himmelen
  3. overbygnad som lagar eit tak over noko;
    jamfør tronhimmel
  4. i overført tyding: stad der det er godt å vere, tilstand utan konfliktar
    Døme
    • den politiske himmelen er ikkje skyfri
  5. brukt i utbrot
    Døme
    • du store himmel, korleis skal dette gå?
    • milde himmel!
    • å himmel!

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • i den sjuande himmelen
    (etter eldre verdsoppfatning om sju himlar og den sjuande som Guds bustad) overlykkeleg
  • setje himmel og jord i rørsle
    setje alle krefter inn
  • som send frå himmelen
    som uventa og gledeleg hjelp i ytste naud
  • under open himmel
    ute i det fri

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. det å opponere;
    Døme
    • bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
    • vere i opposisjon til leiinga;
    • doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
    • regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
  2. politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
    Døme
    • ho er leiar for opposisjonen
  3. i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen

middagshøgd, middagshøgde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høgd sola har når ho står høgast på himmelen midt på dagen
    Døme
    • ta middagshøgda
  2. i overført tyding: høgdepunkt;
    si fulle kraft
    Døme
    • han er godt over middagshøgda som fotballspelar

overskya

adjektiv

Opphav

etterleddet av skye

Tyding og bruk

om himmelen: heilt dekt med skyer
Døme
  • overskya vêr

alt det gode kjem ovanfrå

Tyding og bruk

alt som er godt, kjem frå himmelen eller frå Gud;
Sjå: ovanfrå

frå ovan

Tyding og bruk

frå himmelen;
frå Gud;
Sjå: ovan
Døme
  • få eit teikn frå ovan;
  • be om hjelp frå ovan

orient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oriens, av oriri ‘stå opp’

Tyding og bruk

  1. del av himmelen der sola står opp;
  2. i bunden form eintal: den austlege delen av verda;
    Austen;
    jamfør Oksidenten
    Døme
    • frukt, silke og krydder frå Orienten

ovanfrå, ovafrå, ovanifrå

preposisjon

Opphav

norrønt ofan frá

Tyding og bruk

oppe frå;
nedover frå;
Døme
  • elva kjem ovanfrå fjellet
  • brukt som adverb:
    • vatnet kom ovanfrå;
    • håpe på hjelp ovanfrå

Faste uttrykk

  • alt det gode kjem ovanfrå
    alt som er godt, kjem frå himmelen eller frå Gud
  • ovanfrå og ned
    nedlatande
    • ho behandla dei ovanfrå og ned;
    • han var litt ovanfrå og ned

ovan

adverb

Opphav

norrønt ofan ‘nedover frå noko høgareliggande’; samanheng med over

Tyding og bruk

  1. ned frå ein høgare stad
    Døme
    • kome ovan
  2. i øvste delen
    Døme
    • flaggstonga var skeiv ovan
  3. brukt som preposisjon: ovanfor
    Døme
    • bu ovan vegen

Faste uttrykk

  • frå ovan
    frå himmelen;
    frå Gud
    • få eit teikn frå ovan;
    • be om hjelp frå ovan
  • halde seg ovan vatne
    greie seg;
    halde det gåande;
    halde hovudet over vatnet
  • ovan senga
    ikkje sengeliggjande