Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
gevir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Geweih
,
opphavleg
‘greiner’
Tyding og bruk
horn
(1)
, takkar på hjortedyr
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
tagg
1
I
,
tagge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mellomsvensk
tagger
Tyding og bruk
kvass ende, pigg, spiss
Døme
telje taggar på frimerke
;
ein busk med taggar
;
gevir med ti taggar
til dømes
hjortetakk
tann
(2)
, spiss klo på reiskap
Døme
taggane på skjeret er rusta
kvass, strid person
til dømes
sinnatagg
Artikkelside
elgkolle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kolle
(
1
I)
Tyding og bruk
hoe av
elg
som ikkje har utvikla
gevir
;
jamfør
elgku
Artikkelside
elghorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gevir
av
elg
Døme
elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
materiale av
elghorn
Døme
øks laga av elghorn
Artikkelside
hjort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjǫrtr
;
samanheng
med
horn
Tyding og bruk
stort, raudbrunt og mørkegrått hjortedyr der hannen har stort, greina gevir
;
Cervus elaphus
Artikkelside
hjortefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: familie av drøvtyggjande, partåa klauvdyr med gevir og stutt rove
;
Cervidae
Døme
elg, hjort, rein og rådyr tilhøyrer
hjortefamilien
Artikkelside
ge-
prefiks
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
trykklett
prefiks
(1)
i
lånord
frå tysk
;
i ord som
gebiss
,
gevir
og
gevær
Artikkelside
rosestokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rosetre
beintapp som ein takk veks ut frå på gevir på hannhjort
eller
elg
Artikkelside
dåhjort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
gammalengelsk
da
Tyding og bruk
mellomstort dyr i
hjortefamilien
med raudbrun pels med kvite prikkar på ryggen og skovlforma gevir hos hannen
;
Dama dama
Artikkelside