Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig forkorting av lavtysk firburs ‘håndverkssvenn uten arbeid’

Betydning og bruk

mann, kar
Eksempel
  • en hyggelig fyr;
  • en sleip fyr;
  • hva slags fyr var det?

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette fyr;
    • har du fyr?
  2. Eksempel
    • arbeide i fyren
  3. Eksempel
    • fyren er i utstand

Faste uttrykk

  • gi fyr
    fyre av våpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • ta fyr
    begynne å brenne

fyr 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fyr (2

Betydning og bruk

anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
  • Færder fyr;
  • dra ut til fyret med båt

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

brennglass, brenneglass

substantiv intetkjønn

Opphav

av brenne (2

Betydning og bruk

linse (3) som samler lysstråler i et brennpunkt (1);
Eksempel
  • sette fyr på en avis med et brennglass

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

ålreit, all right

adjektiv

Uttale

åˊlreit; ål raiˊt

Opphav

fra engelsk ‘helt rett’

Betydning og bruk

  1. helt i orden;
    Eksempel
    • det er ålreit for meg;
    • en ålreit fyr;
    • være ålreit igjenhelt frisk
  2. Eksempel
    • ålreit, kom igjen

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr

luguber

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; fra latin lugubris ‘sørgelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en luguber fyr;
    • et lugubert sted

luftfyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fyr (3 med sterk lyskilde, og ofte radiosender, til hjelp for lufttrafikken, særlig på flyplasser