Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forsprang

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

det å vere føre ein annan, til dømes i ei tevling eller utvikling;
mon, avstand som ein har føre ein annan;
Døme
  • ha eit forsprang på 10 m;
  • få eit lite forsprang på nokon;
  • kutte ned på forspranget

leiing 1

substantiv hokjønn

Opphav

av leie (3; jamfør -ing (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for den daglege leiinga av ei verksemd;
    • ha den musikalske leiinga
  2. Døme
    • varme spreier seg ved leiing
  3. Døme
    • gå opp i leiinga etter halvgått løp;
    • ei leiing på fem sekund
  4. gruppe av personar som leier noko
    Døme
    • leiinga i partiet

køyre inn

Tyding og bruk

Sjå: køyre
  1. ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
    Døme
    • køyre inn det nye systemet
  2. ta att eit forsprang;
    nå att
    Døme
    • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
    • dei håper å køyre inn forseinkinga

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

føring

substantiv hokjønn

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

  1. det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
    Døme
    • føring av fisk til Finnmark
  2. Døme
    • føring av motorvogn
  3. det å skrive ned på liste eller liknande
    Døme
    • manglande føring av rekneskap;
    • føring av timelister
  4. Døme
    • ho sende laget sitt i føring med det første målet;
    • Noreg tok føringa frå start
  5. Døme
    • folk og føring på skipet;
    • ha stor føring
  6. styrande retningslinje;
    Døme
    • eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet;
    • ei avtale som gjev tydelege føringar;
    • læreplanen legg føringane for undervisninga
  7. innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig

føremon, føremonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mon (1) føre andre;
  2. betre posisjon eller eigenskapar (enn ein annan eller noko anna);
    Døme
    • ho har ein føremon framfor andre søkjarar på grunn av den lange praksisen;
    • føremoner og ulemper med ordninga;
    • det er ein føremon at dette blir gjort snøgt

unnamon, unnamonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få, ha (ein) unnamon

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emnegå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vonagje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga avikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syneikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen utsyne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe or seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • sleppe seg
    særleg om barn: gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til