Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

egge

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • egge til strid;
  • demonstrantene egget til opprør;
  • de egget hverandre opp;
  • eksotiske navn som egger fantasien

egg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt egg

Betydning og bruk

  1. rundaktig gjenstand med hardt skall eller myk hinne omkring en eggcelle og næringsstoffer i halvt flytende form
    Eksempel
    • fugler, krypdyr og insekter legger egg;
    • høner som legger egg;
    • linerla ligger på eggene;
    • sneglenes egg klekkes om høsten
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Eksempel
    • bløtkokt egg;
    • hardkokt egg;
    • stekt egg og bacon;
    • kaker og desserter med mye egg
  3. noe som er formet som et egg (2, 1)
    Eksempel
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hunndyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter navnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått et egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løsning
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • legge alle eggene i én kurv
    satse alt på én mulighet
    • arbeide med flere løsninger, så en ikke legger alle eggene i én kurv
  • som plommen i egget
    så godt som en kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plommen i egget;
    • hun trivdes som plommen i egget

plomme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk blomme ‘blomst’

Betydning og bruk

den rødgule delen av et egg;

Faste uttrykk

  • som plommen i egget
    så godt som en kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plommen i egget;
    • hun trivdes som plommen i egget

ploppe

verb

Betydning og bruk

  1. (la) falle ned i vann eller annen væske med et plopp (1
    Eksempel
    • ploppe uti;
    • ploppe steiner i bekken
  2. komme fram;
    bli synlig
    Eksempel
    • kyllingen ploppet ut av egget;
    • ordene ploppet ut av henne

høne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǿna

Betydning og bruk

  1. hunndyr av arten tamhøns eller forskjellige andre arter av hønsefugler
    Eksempel
    • holde høner;
    • kaklende høner;
    • fem høner og en hane
  2. hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
  3. i navn på insekter

Faste uttrykk

  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • hva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning

som plommen i egget

Betydning og bruk

så godt som en kan ha det;
svært godt;
Se: egg, plomme
Eksempel
  • ha det som plommen i egget;
  • hun trivdes som plommen i egget

verpe 2

verb

Opphav

norrønt verpa, egentlig ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. om fugler, særlig høne: legge egg
    Eksempel
    • høna verper sjelden mer enn ett egg om gangen
  2. ordtak:
    Eksempel
    • egget vil lære høna å verpese høne

spette 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fargeflekk
Eksempel
  • egget var grågrønt med mørke spetter

Nynorskordboka 12 oppslagsord

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget

plomme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk blomme ‘blom’

Tyding og bruk

den raudgule delen av eit egg;

Faste uttrykk

  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget

kleise 3

kleisa

verb

Opphav

truleg av kleise (2

Tyding og bruk

klaske, slå (med noko vått)
Døme
  • kleise att døra;
  • kleise egget i golvet;
  • kleise nokon om øyra

Faste uttrykk

  • kleise til
    slå til

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arten tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget

kva kom først av høna og egget?

Tyding og bruk

retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad;
Sjå: høne
Døme
  • det blir som spørsmålet om høna og egget

som plomma i egget

Tyding og bruk

så godt som ein kan ha det;
svært godt;
Sjå: egg
Døme
  • ha det som plomma i egget;
  • ho treivst som plomma i egget

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over

kvite 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kvit

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ete berre kviten i egget

aning

substantiv hokjønn

Opphav

av ane (2

Tyding og bruk

  1. veik, uklar kjensle;
    Døme
    • ha ei aning om noko
  2. lita mengd
    Døme
    • ha ei aning salt på egget

verpe 2

verpa

verb

Opphav

norrønt verpa, eigenleg ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. om fugl: leggje egg
    • høna verp sjeldan meir enn eitt egg om gongen
  2. ordtøke:
    • egget vil lære høna å verpeden urøynde gjev råd til den røynde