Nynorskordboka
kleise 3
kleisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kleisaå kleise | kleiser | kleiste | har kleist | kleis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kleist + substantiv | kleist + substantiv | den/det kleiste + substantiv | kleiste + substantiv | kleisande |
Opphav
truleg av kleise (2Tyding og bruk
klaske, slå (med noko vått)
Døme
- kleise att døra;
- kleise egget i golvet;
- kleise nokon om øyra
Faste uttrykk
- kleise tilslå til