Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten
Artikkelside

brevbrudd, brevbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréfabrot

Betydning og bruk

  1. ulovlig åpning av andres brev
    Eksempel
    • bli dømt for tyveri og brevbrudd
  2. om eldre forhold: bryting av bestemmelse i et kongebrev
Artikkelside

rasismedømt

adjektiv

Betydning og bruk

som er dømt for en rasistisk ytring eller handling;
Artikkelside

landssvik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbrytelse mot selvstendigheten og tryggheten til en stat og mot statsforfatningen;
Eksempel
  • de ble dømt for landssvik etter krigen
Artikkelside

landsforvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forvise (1) eller bli forvist fra et land
    Eksempel
    • han ble dømt til landsforvisning
  2. Eksempel
    • leve i landsforvisning
Artikkelside

medvirkning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å medvirke;
innsats, hjelp, bidrag
Eksempel
  • være opptatt av lokal medvirkning;
  • bli dømt for medvirkning til drap
Artikkelside

heksebrenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av heks

Betydning og bruk

om eldre forhold: brenning av kvinne som ble dømt som heks (1)
Artikkelside

heks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hex, av tysk Hexe, trolig opprinnelig ‘skogvette’; beslektet med hage (1 med betydning ‘gjerde’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen og kunne øve trolldom;
    Eksempel
    • bli dømt som heks og brent på bål
  2. ondskapsfull, stygg kvinne
    Eksempel
    • hun er en ordentlig heks
Artikkelside

fengsel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fangelsi, omdannet av lavtysk vengnisse, vangnisse

Betydning og bruk

fengselsbygning;
Eksempel
  • kretsfengsel, kvinnefengsel, landsfengsel;
  • oppleve skolen som et fengsel;
  • sitte i fengsel;
  • bli satt i fengsel;
  • ubetinget fengsel;
  • få livsvarig fengsel;
  • bli dømt til 30 dagers fengsel;
  • bot eller fengsel
Artikkelside

mislykkes

verb

Opphav

etter tysk; jamfør mis-

Betydning og bruk

ikke lykkes;
falle uheldig ut;
slå feil;
jamfør mislykket
Eksempel
  • planen er dømt til å mislykkes;
  • i dag mislykkes alt for meg;
  • jeg mislyktes i å overtale henne
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside

naskeri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å stele gjenstandar av liten verdi;
Døme
  • bli dømt for naskeri
Artikkelside

teknisk knockout

Tyding og bruk

det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen;
Sjå: knockout
Artikkelside

knockout 1

substantiv hankjønn

Uttale

nåkˊkaot

Opphav

frå engelsk ‘slå ut’

Tyding og bruk

bokseslag som gjer motstandaren kampufør
Døme
  • tape på knockout

Faste uttrykk

  • slå knockout på
    • slå ut, vinne over
      • dei slo knockout på dei andre i konkurransen
    • danke ut
      • dette partiet slår knockout på dei andre
  • teknisk knockout
    det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen
Artikkelside

føretaksstraff

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

straff som eit føretak (2) blir dømt til
Artikkelside

domisilprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at eit rettshøve blir dømt etter lova som gjeld der vedkomande har bustad;
jamfør domisil
Artikkelside

tjuveri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

det å stele;
steling;
Døme
  • simpelt tjuveri blir mildare dømt enn grovt tjuveri
Artikkelside
Side 1 av 5