Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

deilig

adjektiv

Opphav

av lavtysk degelich ‘dugende’, av dege ‘trivsel’

Betydning og bruk

  1. svært behagelig;
    nydelig, god
    Eksempel
    • en deilig dag;
    • en deilig følelse;
    • deilig mat;
    • det er deilig å kunne sove lenge;
    • så deilig at du kunne komme!
  2. Eksempel
    • du er deilig!
    • jeg møtte en deilig gutt på byen i går

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

ikke

adverb

Opphav

norrønt ekki

Betydning og bruk

  1. brukt for å benekte innholdet i en setning
    Eksempel
    • han kjører ikke bil;
    • hun snakker ikke sant;
    • du skremmer ikke oss;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • ikke si noe!
    • ikke vet jeg hvorfor hun har reist sin vei;
    • hvorfor ikke det?
    • brukt i undersetning
      • han sa at han ikke likte filmen;
      • hun beklaget seg over at hun ikke fikk sove;
      • det var noe som ikke var riktig
  2. brukt i spørresetning der en venter et bekreftende svar
    Eksempel
    • er han ikke fin?
    • var det ikke veldig vondt?
  3. brukt for å uttrykke spørrende eller tvilende betydning
    Eksempel
    • du går vel ikke og mistenker meg?
    • hvilke følger kan ikke dette få;
    • du skulle vel ikke ha en tier å låne meg?
  4. brukt i utbrudd der det nektende utsagnet har positiv betydning
    Eksempel
    • sannelig er det ikke Per!
    • hvor deilig var det ikke å få oppleve dette
  5. brukt for å gi et enkelt ord eller ledd nektende betydning
    Eksempel
    • jeg liker kaffe, men ikke te;
    • ikke en lyd hørte vi;
    • ikke alt var like bra;
    • ikke noen skulle vite det
  6. brukt sammen med adjektiv som betegner dårlig kvalitet, lav grad eller lignende, for å uttrykke motsatt betydning
    Eksempel
    • den jenta er ikke dum;
    • det var ikke dårlig;
    • den fisken var ikke liten

Faste uttrykk

  • ikke det jeg vet
    brukt for å svare benektende, men med forbehold
    • er hun gift? Ikke det jeg vet
  • ikke for det
    brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning
    • jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
  • ikke for å …
    brukt for å imøtegå en mulig innvending
    • ikke for å skryte, men jeg er en god sjåfør
  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?

digg 2

adjektiv

Betydning og bruk

svært god;
deilig;
jamfør digge
Eksempel
  • en digg salat;
  • en digg følelse;
  • den diggeste musikken;
  • det er skikkelig digg å vinne

deilighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

noe som er svært behagelig, vakkert eller godt;
det å være deilig
Eksempel
  • kake, kanelsnurr og andre deiligheter;
  • nyte livets deilighet

ubeskrivelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan beskrive (1)
    Eksempel
    • ha en ubeskrivelig følelse av noe
  2. Eksempel
    • et ubeskrivelig oppstyr
  3. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • være ubeskrivelig deilig

dissonant

adjektiv

Betydning og bruk

som gir dissonans
Eksempel
  • deilig støyende og dissonant;
  • til dels støyende og dissonante

Nynorskordboka 1 oppslagsord

deilig, deileg

adjektiv

Opphav

av lågtysk degelich ‘dugande’, av dege ‘trivsel’; frå bokmål

Tyding og bruk

  1. svært komfortabel;
    nydeleg, god
    Døme
    • ein deilig sommardag;
    • det er deilig å sove lenge;
    • ete ein deilig middag;
    • det hadde vore deilig med ein ferie
  2. Døme
    • du har så deilig kropp!