Bokmålsordboka
deilighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en deilighet | deiligheten | deiligheter | deilighetene |
| hunkjønn | ei/en deilighet | deiligheta | ||
Betydning og bruk
noe som er svært behagelig, vakkert eller godt;
det å være deilig
Eksempel
- kake, kanelsnurr og andre deiligheter;
- nyte livets deilighet