Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
bu
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
búð
Betydning og bruk
lite, enkelt hus brukt som midlertidig oppholdssted
som etterledd i ord som
rorbu
seterbu
kakebu
Eksempel
soldaten fikk tre dager i bua
Artikkelside
bod
substantiv
hankjønn
bu
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bod
,
norrønt
búð
;
jamfør
bu
(
1
I)
Betydning og bruk
mindre rom eller lite hus til å oppbevare mat, utstyr
og lignende
i
som etterledd i ord som
kjellerbod
loftbod
vedbod
lite hus der noe selges
som etterledd i ord som
pølsebod
lagerhus
som etterledd i ord som
tollbod
Artikkelside
bue
1
I
,
boge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bue
,
norrønt
bogi
;
beslektet
med
bøye
(
3
III)
Betydning og bruk
krumning
,
kurve
(
1
I)
Eksempel
elva renner i buer og svinger
hvelving i byggverk
Eksempel
romanske og gotiske
buer
våpen til å skyte piler med
Eksempel
jakte med pil og
bue
redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
Eksempel
lette strøk med buen
Faste uttrykk
spenne buen for høyt
sikte for høyt, overvurdere seg selv
Artikkelside
pizzicato
2
II
adverb
Uttale
pitsikaˊto
Opphav
av
italiensk
pizzicare
‘knipse’
Betydning og bruk
i
musikk
: spilt ved å kneppe på strengene på et strykeinstrument i stedet for å bruke buen
Artikkelside
-nad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-naðr
, av
-aðr
med
-n-
fra verb på
-na
, senere også fra
perfektum partisipp
og
adjektiv
på -n
;
for eksempel
sakne, buen
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å danne
substantiv
, særlig av verb, men også av
adjektiv
;
i ord som
bunad
,
dugnad
og
søknad
Artikkelside
nedstrøk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
musikk
: det å føre buen nedover
;
motsatt
oppstrøk
Artikkelside
i helspenn
Betydning og bruk
Se:
helspenn
om gjenstand, særlig hane på skytevåpen: helt spent
Eksempel
ikke sett hanen i helspenn før geværet er klar til å skyte
;
dra buen i helspenn
svært
anspent
Eksempel
både kroppen og psyken var i helspenn
;
gå med nervene i helspenn
;
politifolkene var i helspenn
Artikkelside
helspenn
,
heilspenn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Faste uttrykk
i helspenn
om gjenstand, særlig hane på skytevåpen: helt spent
ikke sett hanen i helspenn før geværet er klar til å skyte
;
dra buen i helspenn
svært
anspent
både kroppen og psyken var i helspenn
;
gå med nervene i helspenn
;
politifolkene var i helspenn
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
gni lett
Eksempel
stryke
en over håret
;
stryke
seg over munnen (med håndbaken)
;
katten strøk seg rundt beina mine
jevne
,
glatte
(
2
II)
stryke
laken, skjorter
gni
,
tørke
(
2
II)
stryke
av beina på dørmatta
;
stryke
av tavla
;
sinnet var som strøket av henne
–
blåst bort
dra
,
rive
(
2
II
, 4)
stryke
av seg lua
kline
,
smøre
stryke
på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
hele kapitalen var strøket
;
stryke
ut og skrive på nytt
sløyfe, la utgå
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
ikke (la) bestå
stryke
en kandidat til eksamen
;
fem kandidater strøk
fire
(
2
II)
minske
stryke
seil
fare raskt
Eksempel
flyene strøk like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
;
stryke
på dør
;
stryke
av gårde
som
adverb
i
presens partisipp
:
gå
strykende
–
raskt, feiende
Faste uttrykk
stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
spenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spenna
Betydning og bruk
spile ut, strekke ut
Eksempel
spenne
(ut) et lerret, et tau
stramme, trekke sammen
spenne
musklene
bende
spenne
hanen på et gevær
i overført betydning
:
spenne
buen for høyt
–
se
bue
(
1
I
, 3)
;
spenne
forventningene for høyt
omslutte
Eksempel
spenne
om noe med armene
omfatte
spenne
vidt
;
spenne
over et stort tidsrom
feste med
spenne
(
1
I)
, reim
eller lignende
Eksempel
spenne
et belte om livet
;
spenne
hesten for sleden
;
spenne
av, på seg skiene
–
ta av, på
;
spenne
fast noe
anstrenge
Eksempel
spenne
sine evner til det ytterste
Faste uttrykk
spenne inn
stramme
spenne opp
løsne, åpne
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
buen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
búinn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
budd
;
parat
,
villig
Døme
skipet var bue til ferd
;
ho var buen til å reise
Artikkelside
-nad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-naðr
, av
-aðr
med
n
frå verb på
-ne
, seinare òg frå
perfektum partisipp
og
adjektiv
på
-n
;
til dømes
sakne, buen
Tyding og bruk
suffiks
nytta til å lage
substantiv
, særleg av verb, men òg av
adjektiv
;
i ord som
bunad
,
fagnad
,
kostnad
,
saknad
og
søknad
Artikkelside