Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

bu 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt búð

Betydning og bruk

  1. lite, enkelt hus brukt som midlertidig oppholdssted
  2. Eksempel
    • soldaten fikk tre dager i bua

bod

substantiv hankjønn

bu 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk bod, norrønt búð; jamfør bu (1

Betydning og bruk

  1. mindre rom eller lite hus til å oppbevare mat, utstyr og lignende i
  2. lite hus der noe selges
  3. lagerhus

bue 1, boge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva renner i buer og svinger
  2. hvelving i byggverk
    Eksempel
    • romanske og gotiske buer
  3. våpen til å skyte piler med
    Eksempel
    • jakte med pil og bue
  4. redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Eksempel
    • lette strøk med buen

Faste uttrykk

  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv

pizzicato 2

adverb

Uttale

pitsikaˊto

Opphav

av italiensk pizzicare ‘knipse’

Betydning og bruk

i musikk: spilt ved å kneppe på strengene på et strykeinstrument i stedet for å bruke buen

-nad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -naðr, av -aðr med -n- fra verb på -na, senere også fra perfektum partisipp og adjektiv på -n; for eksempel sakne, buen

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv, særlig av verb, men også av adjektiv;
i ord som bunad, dugnad og søknad

nedstrøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: det å føre buen nedover;
motsatt oppstrøk

i helspenn

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, særlig hane på skytevåpen: helt spent
    Eksempel
    • ikke sett hanen i helspenn før geværet er klar til å skyte;
    • dra buen i helspenn
  2. svært anspent
    Eksempel
    • både kroppen og psyken var i helspenn;
    • gå med nervene i helspenn;
    • politifolkene var i helspenn

helspenn, heilspenn

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • i helspenn
    • om gjenstand, særlig hane på skytevåpen: helt spent
      • ikke sett hanen i helspenn før geværet er klar til å skyte;
      • dra buen i helspenn
    • svært anspent
      • både kroppen og psyken var i helspenn;
      • gå med nervene i helspenn;
      • politifolkene var i helspenn

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. gni lett
    Eksempel
    • stryke en over håret;
    • stryke seg over munnen (med håndbaken);
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. føre buen over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  3. streke over, utslette
    Eksempel
    • hele kapitalen var strøket;
    • stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la utgå
      • bli strøket som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikke (la) bestå
      • stryke en kandidat til eksamen;
      • fem kandidater strøk
  4. fare raskt
    Eksempel
    • flyene strøk like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør;
    • stryke på dør;
    • stryke av gårde
    • som adverb i presens partisipp:
      • strykenderaskt, feiende

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    også: kapitulere
  • stryke med
    gå tapt; sette livet til
  • stryke opp
    spille opp (en springar)
  • stryke sin kos
    forsvinne

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile ut, strekke ut
    Eksempel
    • spenne (ut) et lerret, et tau
    • stramme, trekke sammen
      • spenne musklene
    • bende
      • spenne hanen på et gevær
    • i overført betydning:
      • spenne buen for høytse bue (1, 3);
      • spenne forventningene for høyt
  2. Eksempel
    • spenne om noe med armene
    • omfatte
      • spenne vidt;
      • spenne over et stort tidsrom
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne et belte om livet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne av, på seg skieneta av, på;
    • spenne fast noe
  4. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
  • spenne opp
    løsne, åpne

Nynorskordboka 2 oppslagsord

buen

adjektiv

Opphav

norrønt búinn; opphavleg perfektum partisipp av bu (3

Tyding og bruk

Døme
  • skipet var bue til ferd;
  • ho var buen til å reise

-nad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -naðr, av -aðr med n frå verb på -ne, seinare òg frå perfektum partisipp og adjektiv-n; til dømes sakne, buen

Tyding og bruk

suffiks nytta til å lage substantiv, særleg av verb, men òg av adjektiv;