Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

adressere

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Betydning og bruk

  1. sette (navn og) adresse
    Eksempel
    • brevet var adressert til meg
  2. i overført betydning: henvende
    Eksempel
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen

adressering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

adreseˊring

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pakken har mangelfull adressering
  2. det å adressere (2);
    henvendelse
    Eksempel
    • en tydelig adressering til politikerne

stile

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • søknaden stiles til departementet;
  • stile høytha høye mål

Faste uttrykk

  • stile mot
    ha som mål, arbeide mot

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett, bein
    Eksempel
    • rette (ut) en vei;
    • rette ryggen;
    • rette ut, opp
  2. Eksempel
    • rette fram hånden;
    • rette en revolver mot en
  3. Eksempel
    • rette en takk, et spørsmål til en;
    • rette kritikk mot en
  4. Eksempel
    • rette seg etter noe
  5. ordne, sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  6. rå bot på, avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  7. fjerne, påpeke feil og mangler
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • rette stiler;
    • rette på ens uttale
  8. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig (etter J.H. Wessel ‘Smeden og Bageren’)

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (1

Betydning og bruk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

adressere

adressera

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Tyding og bruk

  1. setje (namn og) adresse på
    Døme
    • adressere brevet både til kona og mannen
  2. i overført tyding: rette til
    Døme
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen

stile

stila

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • søknaden skal stilast til departementet
  2. ha i tankane, ha til mål
    Døme
    • eg veit kva ho stilar på;
    • stile mot ei topplassering;
    • stile høgtha høge mål

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett (3, 1), bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette (ut) ein veg;
    • rette ryggen
    • refleksivt:
      • rette seg opp;
      • rette ut, opp
  2. Døme
    • rette fram, opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot ein
  3. Døme
    • rette kritikk mot;
    • rette ei takk til
  4. Døme
    • rette seg etter noko
  5. ordne, setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (1

Tyding og bruk

adressering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei pakke med mangelfull adressering
  2. Døme
    • ei tydeleg adressering til politikarane