Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

titt 2

adverb

Opphav

av norrønt tíðr ‘vanlig’

Betydning og bruk

hyppig, stadig vekk, særlig i forbindelsen
Eksempel
  • titt og ofte;
  • som tiestofte(st)

hallvardsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

hallvardsok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hallvarðsvaka; jamfør -ok

Betydning og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

hallvardsmess, hallvardsmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør -mess

Betydning og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

nøye 2

verb

Opphav

norrønt nǿgja(st), av nógr; jamfør nok (1

Faste uttrykk

  • nøye seg
    ta til takke;
    slå seg til tåls;
    nøyes
    • nøye seg med det en får

kommandør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
  2. person som har nest høyeste klasse av et ordenstegn
    Eksempel
    • bli kommandør av St. Olavsorden

kontekst

substantiv hankjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘sammenveving’

Betydning og bruk

  1. språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
    Eksempel
    • forstå et ord ut fra konteksten
  2. helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
    Eksempel
    • sette noe inn i en historisk og politisk kontekst

jakobiner

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk jacobin, av St. Jacob

Betydning og bruk

  1. medlem av en ytterliggående revolusjonær gruppe under den franske revolusjonen (1789–1794);
    jamfør girondiner
  2. eldre betegnelse for dominikanermunk

daler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk daler; fra tysk Taler, kortform av Joachimstaler ‘mynt fra St. Joachimsthal i Böhmen’

Betydning og bruk

  1. eldre norsk sølvmynt, avløst av krone i 1875
  2. (amerikansk) dollar

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store

Nynorskordboka 41 oppslagsord

resiprokt verb

Tyding og bruk

verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire;
Sjå: resiprok
Døme
  • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Døme
    • ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
  2. i matematikk: invers (2)
    Døme
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

passiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør passiv (2

Tyding og bruk

verbalform som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
til skilnad frå aktiv (1
Døme
  • infinitivsform med -st uttrykkjer ofte passiv;
  • setninga ‘vegen blir bygd av staten’ står i passiv;
  • finn alle passivane i teksten!

hallvardsmess, hallvardsmesse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -mess

Tyding og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

hallvardsok

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hallvarðsvaka; jamfør -ok

Tyding og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

hallvardsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

nøye 3

nøya

verb

Opphav

norrønt nǿgja(st), av nógr; jamfør nok (1

Tyding og bruk

gjere nøgd (2;
gje nok

Faste uttrykk

  • nøye seg
    vere nøgd;
    ta til takke;
    slå seg til tols
    • nøye seg med det ein får

kommandør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kommandere

Tyding og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
  2. person som har nest høgaste klasse av eit ordensteikn
    Døme
    • bli kommandør av St. Olav

kontekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘samanveving’

Tyding og bruk

  1. språkleg samanheng som eit ord eller uttrykk er ein del av
    Døme
    • forstå eit ord ut frå konteksta
  2. heilskap eller situasjon prega av visse omstende
    Døme
    • setja tida vi lever i, inn i ei historisk kontekst