Bokmålsordboka
kontekst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kontekst | konteksten | kontekster | kontekstene |
Uttale
konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊstOpphav
av latin contextus ‘sammenveving’Betydning og bruk
- språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
Eksempel
- forstå et ord ut fra konteksten
- helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
Eksempel
- sette noe inn i en historisk og politisk kontekst