Bokmålsordboka
jakobiner
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en jakobiner | jakobineren | jakobinere | jakobinerne |
Opphav
av fransk jacobin, av St. JacobBetydning og bruk
- medlem av en ytterliggående revolusjonær gruppe under den franske revolusjonen (1789–1794);jamfør girondiner
- eldre betegnelse for dominikanermunk