Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 220 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

oppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppreise

Betydning og bruk

  1. gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;
    det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
    Eksempel
    • oppreisning;
    • krav på erstatning eller oppreising for skade
  2. i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten

oppklaringsmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avtalt møte for å bringe klarhet i en sak
Eksempel
  • bli kalt inn til oppklaringsmøte med sjefen

oppmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å møte opp;
frammøte
Eksempel
  • det var dårlig oppmøte på foreldremøtet i går

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen

plenumsmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

møte som foregår i plenum (1)

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

  1. noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
    Eksempel
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
    Eksempel
    • moralsk plikt;
    • gjøre noe av plikt;
    • det var hans simple plikt å hjelpe

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Betydning og bruk

person som er bedre enn eller overlegen en annen i rikdom, mynde, styrke, evne eller lignende
Eksempel
  • møte sin overmann