Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘løs’, opprinnelig kommandoord til en hund når den slippes løs

Betydning og bruk

det at en jakthund gir hals når den forfølger vilt
Eksempel
  • los;
  • losen gikk oppi lia

nyrydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nyryddet (1) land eller gård
Eksempel
  • det lå noen nyrydninger oppe i lia

li 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hlíð

Betydning og bruk

bratt og jevn skråning på et fjell eller en ås, ofte med gress eller skog;
Eksempel
  • oppe i lia;
  • grønne lier

nedigjennom

preposisjon

Betydning og bruk

  1. ned gjennom;
    fra et sted rett over
    Eksempel
    • komme nedigjennom lia
  2. Eksempel
    • det gikk unna nedigjennom bakken

magnolia

substantiv hankjønn

Uttale

mangnoˊlia

Opphav

etter navnet til den franske botanikeren P. Magnol, 1638–1715

Betydning og bruk

tre eller busk i magnoliafamilien med læraktige blader og hvite eller rosa blomster

lobelia

substantiv hankjønn

Uttale

lobeˊlia

Opphav

etter navnet til legen og botanikeren M. de l’Obel (latinsk form Lobelius), 1538–1616

Betydning og bruk

plante av slekta Lobelia i klokkefamilien

hukre

verb

Opphav

beslektet med huke (1

Betydning og bruk

  1. skjelve av frost;
    Eksempel
    • hukre og fryse
  2. gi fra seg en dempet, skjelvende lyd
    Eksempel
    • perleugla hukret sine taktfaste serier oppe i lia;
    • hukre og le

hauke

verb

Opphav

av hau

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hauket oppe i lia;
  • ungene lo og hauket

harelos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

los (2 etter hare
Eksempel
  • harelosen gikk oppi lia

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • hyttene lå strødd oppover liatett og tilfeldig plassert
  2. bestrø
    Eksempel
    • gulvet var strødd med einer;
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være ødsel, rundhåndet med (penger)

Nynorskordboka 16 oppslagsord

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘laus’, opphavleg kommandoord til ein hund når ein slepper han laus

Tyding og bruk

det at ein jakthund gøyr når han forfølgjer vilt
Døme
  • få los;
  • losen gjekk oppi lia

nyrydjing, nyrydding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rydde (2) land som ikkje har vore dyrka før
  2. nyrydda (1) land eller gard
    Døme
    • det lå nokre nyrydjingar oppe i lia

li 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlíð

Tyding og bruk

bratt og jamn skråning på eit fjell eller ein ås, oftast med gras eller skog;
Døme
  • oppe i lia;
  • grøne lier

magnolia

substantiv hankjønn

Uttale

mangnoˊlia

Opphav

etter namnet til den franske botanikaren P. Magnol, 1638–1715

Tyding og bruk

tre eller busk i magnoliafamilien med lêraktige blad og kvite eller rosa blomstrar

lobelia

substantiv hankjønn

Uttale

lobeˊlia

Opphav

etter namnet til legen og botanikaren M. de l’Obel (latinsk form Lobelius) 1538–1616

Tyding og bruk

plante av slekta Lobelia i klokkefamilien

kamelia

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊlia

Opphav

etter namnet til jesuittpresten og botanikaren Georg Kamel, 1661–1706, frå Mähren

Tyding og bruk

busk med eviggrøne blad og rosa eller kvite blomstrar;
Camellia japonica

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: setje seg, hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å halde seg fast

hauke

hauka

verb

Opphav

av hau

Tyding og bruk

lokke (på buskap);
Døme
  • det hauka oppe i lia;
  • dei hauka og lo

harelos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lós (2 etter hare
Døme
  • harelosen gjekk oppi lia

øvrefram

adverb

Tyding og bruk

etter øvre vegen eller leia;
oppe i lia
Døme
  • han for øvrefram