Bokmålsordboka
hukre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hukre | hukrer | hukra | har hukra | hukr!hukre! |
| hukret | har hukret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hukra + substantiv | hukra + substantiv | den/det hukra + substantiv | hukra + substantiv | hukrende |
| hukret + substantiv | hukret + substantiv | den/det hukrede + substantiv | hukrede + substantiv | |
| den/det hukrete + substantiv | hukrete + substantiv | |||