Bokmålsordboka
hukre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hukre | hukrer | hukra | har hukra | hukr!hukre! |
hukret | har hukret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hukra + substantiv | hukra + substantiv | den/det hukra + substantiv | hukra + substantiv | hukrende |
hukret + substantiv | hukret + substantiv | den/det hukrede + substantiv | hukrede + substantiv | |
den/det hukrete + substantiv | hukrete + substantiv |