Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

langeleik

substantiv hankjønn

Opphav

av lang og leik (1

Betydning og bruk

avlangt strengeinstrument med en streng til å spille melodien på og opptil sju strenger som klinger med

lek 1, leik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål;
    spill, moro
    Eksempel
    • lek og moro;
    • lære en ny lek
  2. Eksempel
    • de olympiske leker

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
  • på lek
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte mens leken er god
    gi seg før det går galt
  • som en lek
    svært lett;
    uten problem
    • arbeidet gikk som en lek

gåteleik, gåtelek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leik som går ut på å gjette gåter

tiurleik

substantiv hankjønn

Opphav

av leik (1

Betydning og bruk

paringslek hos storfugl

springleik

substantiv hankjønn

Opphav

av leik (1

Betydning og bruk

springar (fra Gudbrandsdalen)

skjerpe 2

verb

Opphav

av skarp (2

Betydning og bruk

  1. gjøre skarp
    Eksempel
    • skjerpe en kniv;
    • skjerpe tonen;
    • skjerpe flatbrødvarme det opp for å gjøre det sprøtt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • se på noe med mistroens skjerpede blikk(etter B. Bjørnson ‘De unges forbund’) mer intenst
    • som adjektiv i presens partisipp: som fører til strengere straff
      • i skjerpende retning var det mye å tilføye
    • gjøre heftigere, øke
      • skjerpe appetitten
  2. om tiur under leik: frambringe skarp, skurrende lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    (fra svensk) ta seg sammen, være (mer) oppmerksom

skjerp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av skjerpe (2

Betydning og bruk

skarp, skurrende lyd som tiur frambringer under leik

folkeviseleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør leik (1

Betydning og bruk

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)

Nynorskordboka 125 oppslagsord

brunleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere brun

odde 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddi; same opphav som odde (1

Tyding og bruk

person som blir att (i leik) når dei andre har danna par

paintball

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊntbål

Opphav

frå engelsk ‘målingskule’

Tyding og bruk

  1. idrett eller leik der to lag kjempar mot kvarandre med våpen som skyt kuler med fargestoff
    Døme
    • delta i noregsmeisterskapen i paintball
  2. kule med fargestoff, brukt i paintball
    Døme
    • bli treft av ein paintball

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel

paringsleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leik mellom hannen og hoa føre paringa;
jamfør orreleik og tiurleik

langeleik

substantiv hankjønn

Opphav

av lang (2 og leik

Tyding og bruk

avlangt strengeinstrument med ein streng til å spele melodien på og opptil sju strenger som kling med

hoppestrikk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hoppe (2

Tyding og bruk

strikk (1 som blir brukt av barn til leik

hoppetau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tau brukt til leik eller trening der ein svingar tauet og hoppar over det

-heit

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomnorsk -heit; av lågtysk -he(i)t, opphavleg sjølvstendig ord ‘måte, tilstand’

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv særleg av adjektiv;
jamfør -dom, -leik og -skap (1;

kvitleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det å vere kvit;
det å ha eit skjær av kvit farge
Døme
  • kvitleiken på skjorta;
  • kvitleiken i marmorsteinen