Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

fadervår

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin pater noster, begynnelsesordene i bønnen

Betydning og bruk

i kristendommen: Herrens bønn
Eksempel
  • menigheten ba Fadervår til avslutning

Faste uttrykk

  • kunne mer enn sitt fadervår
    være uvanlig kunnskapsrik
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn
Artikkelside

anno Domini

Betydning og bruk

i det Herrens år;
forkortet AD eller a.D.;
Se: anno
Artikkelside

herlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. prakt og skjønnhet (som vitner om noe guddommelig);
    Eksempel
    • og Herrens herlighet lyste om dem;
    • kong Salomo i all sin herlighet
  2. det at noe er herlig (1);
    overdådighet, rikdom
    Eksempel
    • leve i herlighet og glede;
    • all jordens herlighet
  3. noe som er herlig (1)
    Eksempel
    • skiføret var ypperlig da vi startet, men herligheten varte ikke lenge
  4. utnyttbar verdi eller rettighet (som hører til en eiendom)
    Eksempel
    • kjøpe gården med tilliggende herligheter
  5. brukt som interjeksjon for å uttrykke glede, overraskelse, ergrelse eller annen sinnsstemning
    Eksempel
    • herlighet for en forestilling!
    • herlighet så barnslige dere er!

Faste uttrykk

Artikkelside

herrnhuter

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Herrnhuter; etter navnet på byen Herrnhut (‘Herrens beskyttelse’) i Sachsen, grunnlagt av medlemmene i herrnhuterbevegelsen

Betydning og bruk

medlem av et pietistisk, protestantisk trossamfunn, grunnlagt i Sachsen i 1722
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være/bli herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: om tidsrom
    Eksempel
    • det kommer dager etter disse;
    • leve herrens glade dager;
    • i gamle dager;
    • i våre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslo-dagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    (med gammel genitiv) nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning), (ligne) svært mye
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • i overført betydning: tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    (fra svensk) tid for, på tide med
  • år og dag
    svært lenge
    • det er år og dagen siden jeg så henne
Artikkelside

anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Betydning og bruk

brukt ved angivelse av år: i året, fra året;
jamfør pro anno
Eksempel
  • Norge anno 2015;
  • et hus anno 1850

Faste uttrykk

  • anno Domini
    i det Herrens år;
    forkortet AD eller a.D.
Artikkelside

ydmyk

adjektiv

Opphav

av dansk ydmyg; jamfør norrønt auðmjúkr, ‘lett å gjøre myk’

Betydning og bruk

  1. som har små tanker om seg selv;
    Eksempel
    • en ydmyk arbeider
  2. i religiøst språk: som underkaster seg Guds vilje;
    from
    Eksempel
    • være ydmyk av hjertet;
    • Herrens ydmyke tjener
  3. som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
    Eksempel
    • en ydmyk holdning;
    • legge an en ydmyk tone;
    • være stolt og ydmyk overfor oppgaven
Artikkelside

vingård, vingard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i overført betydning:;
om utenlandske forhold, særlig i religiøst språk: mark til vindyrking
Eksempel
  • arbeide i Herrens vingård – for Guds rike blant menneskene (fra Matt 20,1–16)
Artikkelside

tjenerinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bibelspråk:
Eksempel
  • jeg er din (Herrens) tjener, din tjenerinnes sønn – Sal 116,16, gammel oversettelse
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

i nokons/nokos namn

Tyding og bruk

Sjå: namn
  1. på vegner av nokon eller noko;
    med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
    Døme
    • i kongens namn befaler vi deg;
    • i rettferdas namn;
    • i Guds namn
  2. brukt i forsterkande uttrykk
    Døme
    • men i herrens namn, gjer som eg seier!
Artikkelside

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
Artikkelside

fadervår

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin pater noster, dei første orda i bøna

Tyding og bruk

i kristendomen: Herrens bøn
Døme
  • be Fadervår før ein legg seg for å sove

Faste uttrykk

  • kunne meir enn sitt fadervår
    vere uvanleg flink, ha greie på mykje
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn
Artikkelside

anno Domini

Tyding og bruk

i det Herrens år;
forkorta AD el. a.D.;
Sjå: anno
Artikkelside

herrnhutar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Herrnhuter; etter namnet på byen Herrnhut (‘Herrens varetekt’) i Sachsen, grunnlagd av medlemene i herrnhutarrørsla

Tyding og bruk

medlem av eit pietistisk, protestantisk trussamfunn, grunnlagt i Sachsen 1722
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere/bli herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen
Artikkelside

åsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ásýn f; av å (3 og syn

Tyding og bruk

  1. det å sjå på;
    særleg i religiøst mål:
    Døme
    • for Guds (Herrens) åsyn – for Guds auge, i Guds påsyn
  2. Døme
    • han var mørk i åsyna;
    • stå åsyn til åsyn med ein;
    • han såg henne rett i åsyna
    • ofte i religiøst mål:
      • Herren lyfte sitt åsyn på deg og gjeve deg fred
Artikkelside

vingard

substantiv hankjønn

Opphav

av vin (2

Tyding og bruk

mark til vindyrking;
i overført tyding, særleg i religiøst mål:
Døme
  • arbeide i Herrens vingard – for Guds rike mellom menneska (jamfør Matt 20,1–16)
Artikkelside

straffedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, tukting for synd, misgjerd
    Døme
    • Herrens straffedom
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • eg er glad for at …
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er heilt ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds
Artikkelside
Side 1 av 2