Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

halvere

verb

Opphav

av halv (1 og -ere

Betydning og bruk

  1. dele i to like store deler
    Eksempel
    • halvere en vinkel
  2. minske til det halve
    Eksempel
    • halvere bevilgningene;
    • gjelden er mer enn halvert

gulne

verb

Betydning og bruk

bli gul(ere)
Eksempel
  • løvet gulner;
  • papirene har gulnet

tynne

verb

Opphav

norrønt þynna

Betydning og bruk

gjøre tynn(ere)
Eksempel
  • det tynnes (ut) blant de gamle i bygdadet blir færre av dem;
  • tynne (ut) håret;
  • tynne (ut) skogen;
  • vi tynner (ut) malingen med terpentin

våtne

verb

Opphav

av våt

Betydning og bruk

bli våt(ere)

tetne

verb

Opphav

av tett

Betydning og bruk

bli tett(ere)
Eksempel
  • røret, tåka, mørket tetner (til)

søte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre søt(ere)

stutne

verb

Opphav

av stutt

Betydning og bruk

bli kort(ere)

stilne

verb

Opphav

av still (2

Betydning og bruk

  1. bli rolig(ere), still(ere)
    Eksempel
    • vinden stilnet (av);
    • trafikken stilnet (av) utover kvelden
  2. bli tyst
    Eksempel
    • sangen stilnet brått

Nynorskordboka 6 oppslagsord

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eller latin , av verb på -are, -ere, -ire

Tyding og bruk

halvere

halvera

verb

Opphav

av halv (1 og -ere

Tyding og bruk

  1. dele i to like store delar
    Døme
    • halvere ei linje
  2. minske til det halve
    Døme
    • halvere kostnadene;
    • røystetalet er halvert

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein

spankulere

spankulera

verb

Opphav

av spanke etter framandord på -ere som til dømes spekulere

Tyding og bruk

gå og drive;
Døme
  • spankulere omkring

-ere

-era

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lågtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Tyding og bruk

etterledd i infinitiv av opphavleg franske, latinske eller germanske verb;
i ord som dividere, studere og vurdere

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Tyding og bruk

suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere;
i ord som balanse og toleranse