Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

Artikkelside

halvere

verb

Opphav

av halv (1 og -ere

Betydning og bruk

  1. dele i to like store deler
    Eksempel
    • halvere en vinkel
  2. minske til det halve
    Eksempel
    • halvere bevilgningene;
    • gjelden er mer enn halvert
Artikkelside

gulne

verb

Betydning og bruk

bli gul(ere)
Eksempel
  • løvet gulner;
  • papirene har gulnet
Artikkelside

tynne

verb

Opphav

norrønt þynna

Betydning og bruk

gjøre tynn(ere)
Eksempel
  • det tynnes (ut) blant de gamle i bygda – det blir færre av dem;
  • tynne (ut) håret;
  • tynne (ut) skogen;
  • vi tynner (ut) malingen med terpentin
Artikkelside

våtne

verb

Opphav

av våt

Betydning og bruk

bli våt(ere)
Artikkelside

tetne

verb

Opphav

av tett

Betydning og bruk

bli tett(ere)
Eksempel
  • røret, tåka, mørket tetner (til)
Artikkelside

søte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre søt(ere)
Artikkelside

stutne

verb

Opphav

av stutt

Betydning og bruk

bli kort(ere)
Artikkelside

stilne

verb

Opphav

av still (2

Betydning og bruk

  1. bli rolig(ere), still(ere)
    Eksempel
    • vinden stilnet (av);
    • trafikken stilnet (av) utover kvelden
  2. bli tyst
    Eksempel
    • sangen stilnet brått
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eller latin , av verb på -are, -ere, -ire

Tyding og bruk

Artikkelside

halvere

halvera

verb

Opphav

av halv (1 og -ere

Tyding og bruk

  1. dele i to like store delar
    Døme
    • halvere ei linje
  2. minske til det halve
    Døme
    • halvere kostnadene;
    • røystetalet er halvert
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside

spankulere

spankulera

verb

Opphav

av spanke etter framandord på -ere som til dømes spekulere

Tyding og bruk

gå og drive;
Døme
  • spankulere omkring
Artikkelside

-ere

-era

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lågtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Tyding og bruk

etterledd i infinitiv av opphavleg franske, latinske eller germanske verb;
i ord som dividere, studere og vurdere
Artikkelside

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Tyding og bruk

suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere;
i ord som balanse og toleranse
Artikkelside
Side 1 av 2