Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

kjelkeaking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ake på kjelke

kjelkebakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke til å ake på kjelke i

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; beslektet med kjøl (1

Betydning og bruk

liten, lett slede (1) til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Eksempel
  • ake på kjelke

Faste uttrykk

  • en kjelke i veien
    en hindring som dukker opp

akesport

substantiv hankjønn

Opphav

av ake

Betydning og bruk

vintersport der en bruker forskjellige slags kjelker med og uten meier

akebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brett (2 til å ake med
Eksempel
  • dra barnet på akebrett

akebakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke der en kan ake på kjelke eller lignende
Eksempel
  • et yrende liv i akebakken;
  • skade seg i akebakken

åke

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

  1. dra direkte

Faste uttrykk

  • åke inn
    ofte: bli satt i fengsel

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    også: ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. helle, la gli
    Eksempel
    • renne tømmer;
    • renne i seg øl
  2. Eksempel
    • renne kniven i en;
    • renne hodet mot muren
  3. Eksempel
    • renne garn på snella
    • legge opp tråden til en vev (på rennebom)
      • renne veven
  4. Eksempel
    • renne på ski, kjelke
  5. Eksempel
    • renne sin vei;
    • renne gatelangs;
    • renne på dørene
  6. Eksempel
    • renne på en båt

Nynorskordboka 19 oppslagsord

oke 2

oka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ake

Tyding og bruk

flytte seg smått;
skubbe seg fram;
Døme
  • oke på ein stein;
  • oke seg fram

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; samanheng med kjøl (1

Tyding og bruk

liten, lett slede (1) til å dra etter seg eller til å ake på snø og is med
Døme
  • ake på kjelke;
  • renne på kjelke

Faste uttrykk

  • ein kjelke i vegen
    ei hindring som dukkar opp

kjelkeaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ake på kjelke

kjelkebakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakke til å ake på kjelke i

skreide seg

Tyding og bruk

ake, renne på is el. snø;
Sjå: skreide

eken

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av ake
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

akebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett (2 til å ake med
Døme
  • renne på akebrett

akebakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakke der ein kan ake på kjelke eller liknande
Døme
  • eit yrande liv i akebakken;
  • skade seg i akebakken

uke

uka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med ake

Tyding og bruk

Døme
  • uke seg fram på magen