Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
68 treff
Nynorskordboka
68
oppslagsord
stile
stila
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
adressere
(2)
,
rette
(
2
II
, 3)
Døme
søknaden skal stilast til departementet
ha til mål
;
arbeide mot
Døme
han stiler mot ei topplassering
;
ho stilte høgt
Artikkelside
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stemme
(
3
III
, 1)
,
stogge
Døme
stille blod
;
stille svolten
;
stille krøtera
–
gje krøtera mat
dempe
,
lindre
stille smertene
refleksivt
:
stormen stillest
–
stormen spaknar
gå varsamt, liste (seg)
Døme
stille seg fram, innpå
;
stille seg over golvet
;
stille seg innpå nokon
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
stille fela
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
situert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
perfektum partisipp
av forelda
bokmål
situere
;
frå
mellomalderlatin
situare
‘leggje, stille’
Tyding og bruk
som er slik eller slik stilt, særleg økonomisk
;
komen, stilt
Døme
vere dårleg økonomisk situert
som etterledd i ord som
velsituert
Artikkelside
karré
,
karre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kareˊ
Opphav
frå
fransk
,
av
latin
quadratum
;
jamfør
kvadrat
Tyding og bruk
firkantformasjon av bygningar
kjøtstykke som består av ei kotelettrad med bein
formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot kvarandre
stridsformasjon med front til fire sider
Artikkelside
ulyst
2
II
,
ulysta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fått stilt lysta
;
ulysten
, mett
Døme
ete seg
ulyst
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
stagnere
stagnera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
stagnum
‘vatn som står stilt’
Tyding og bruk
stoppe opp,
gå i stå
;
syne
stillstand
Døme
veksten stagnerer
;
utviklinga stagnerte
;
ho har stagnert som kunstnar
Artikkelside
tema
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
thema
‘noko som er stilt opp’
Tyding og bruk
noko ein snakkar om
;
emne for framstilling
eller
utgreiing
Døme
eit heitt tema om dagen
;
tema for diskusjonen er eigendomsskatt
melodi som eit musikkstykke er bygd på
Døme
tema med variasjonar
emne, idé som ein kan lese ut av ei bok, eit bilete eller liknande
Døme
skam er eit sentralt tema i romanen
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100