Nynorskordboka
stagnere
stagnera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stagneraå stagnere | stagnerer | stagnerte | har stagnert | stagner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stagnert + substantiv | stagnert + substantiv | den/det stagnerte + substantiv | stagnerte + substantiv | stagnerande |
Opphav
frå latin, av stagnum ‘vatn som står stilt’Tyding og bruk
stoppe opp, gå i stå;
syne stillstand
Døme
- veksten stagnerer;
- utviklinga stagnerte;
- ho har stagnert som kunstnar