Nynorskordboka
adressere
adressera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å adresseraå adressere | adresserer | adresserte | har adressert | adresser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| adressert + substantiv | adressert + substantiv | den/det adresserte + substantiv | adresserte + substantiv | adresserande |
Uttale
adreseˊreOpphav
av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’Tyding og bruk
- setje (namn og) adresse på
Døme
- adressere brevet både til kona og mannen
- i overført tyding: rette til
Døme
- adressere takken til formannen;
- kommentaren var adressert til sjefen