Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
848 treff

Nynorskordboka 848 oppslagsord

arbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk arbe(i)t ‘strev’

Tyding og bruk

  1. verksemd som fører til eit visst mål eller resultat
    Døme
    • arbeid og fritid;
    • vere i arbeid;
    • ha inntektsgjevande arbeid;
    • leggje arbeid i noko;
    • krevje mykje arbeid;
    • ha noko under arbeid;
    • gjere godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • setje folk i arbeid;
    • arbeid i heimen;
    • arbeidet gjekk lettare etter kvart
  2. fast, lønt verksemd;
    Døme
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • vere utan arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av arbeid (1)
    Døme
    • dei skriftlege arbeida til elevane;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at ei kraft verkar på ein gjenstand
Artikkelside

arbeide

arbeida

verb

Opphav

av lågtysk arbeiden

Tyding og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Døme
    • arbeide frå morgon til kveld;
    • arbeide ute på jordet;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridagar;
    • arbeide for ei sak;
    • arbeide på ei bok;
    • arbeide vidare med noko;
    • arbeide seg opp frå små kår;
    • arbeide på spreng;
    • ho har arbeidd som journalist
  2. vere tilsett
    Døme
    • arbeide på fabrikk
  3. Døme
    • hjartet arbeider jamt;
    • motoren arbeider lett
  4. lage til;
    behandle
    Døme
    • arbeide jorda
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. grad av kvalitet;
    Døme
    • eit arbeid med høg fagleg standard;
    • hotellet har låg standard;
    • standarden er høg på epla i år
  2. sett av (vedtekne) spesifikasjonar eller normer for noko;
    mønster, målestokk (2)
    Døme
    • utvikle standardar for leikeplassar;
    • ha ein viss standard å gå ut frå
  3. utstyr eller vare som er det normale eller vanlege;
    Døme
    • kollisjonspute er standard i alle personbilar
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Stab, opphavleg om ‘kommandostav’ som var eit merke på militær makt; same opphav som stav

Tyding og bruk

  1. personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
    Døme
    • gjere teneste ved staben
  2. personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid
  3. Døme
    • firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
Artikkelside

tennisolboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betennelse i olboge (1, 1) som kjem av at ein overbelastar armen i samband med sport eller arbeid
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

temporær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av tempus ‘tid’

Tyding og bruk

Døme
  • temporært arbeid;
  • temporære utstillingar
Artikkelside

tankearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid med hjernen;
Døme
  • det står att ein del tankearbeid
Artikkelside

leggjast, leggast

verb

Opphav

norrønt leggjast; av leggje

Tyding og bruk

hende, kome, dukke opp
Døme
  • det legst (til) arbeid for dei som vil
Artikkelside
Side 1 av 85