Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
62 treff
Nynorskordboka
62
oppslagsord
tisle
tisla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
snakke lågt
;
tiske
lage ein svak og ubestemmeleg lyd
Døme
det tisla oppe i treet
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang
og liknande
;
bli større
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
det voks fram ei ny tann
;
håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert
;
utvikle seg
Døme
han voks med ansvaret
;
ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
om plante:
gro
(
2
II
, 2)
;
finnast
(1)
,
trivast
(2)
Døme
treet har vakse seg stort
;
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke
og liknande
;
stige
(
2
II
, 3)
Døme
elva veks
;
medlemstalet voks til nye høgder
;
irritasjonen voks jo lenger han måtte vente
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar
;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller mognare
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar si retning
vekse frå seg
ikkje vekse meir
;
ikkje bli høgare eller større
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevane veks med oppgåvene
vekse opp
nå vaksen alder
dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
da eg voks opp, var det taco kvar fredag
;
ho er vaksen opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg
;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
om person: bli eldre
;
bli større
yngsteguten har vakse til
bli dekt med vokstrar
;
gro att/til
vekse ut av
bli for stor til klesplagg
og liknande
eg har vakse ut av buksa mi
ikkje ha stor nok plass
butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
rulle noko eller nokon over ende
;
få til å
velte
(
2
II)
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 4)
,
bikke
(1)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
;
ho heldt på å velte eit glas
;
stolen låg velt
;
ho velte seg over på sida
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
bilen velte over ende
;
treet velte over vegen
;
bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velte
(
2
II
, 2)
,
velle
(2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
;
ei vond kjensle velte opp i meg
;
lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Døme
finne nokon å velte skulda over på
;
ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast
;
spolere
Døme
velte ei regjering
;
velte spelet til nokon
Faste uttrykk
velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom
;
på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside
blø
,
bløde
bløda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blǿða
;
samanheng med
blod
Tyding og bruk
miste blod
;
lide blodtap
Døme
blø frå hovudet
;
blø
på leppa
;
blø
naseblod
;
blø
seg i hel
;
ho blødde kraftig
skilje ut blod
Døme
såret
blør
brukt som adjektiv
blødande magesår
skilje ut væske eller farge
Døme
treet blør
;
garnet blør farge
brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
hjartet
blør
;
med blødande hjarte
i
overført tyding
:
unngjelde
,
svi
(
1
I)
Døme
det fekk han
blø
for
i
overført tyding
: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar
eller liknande
Døme
landbruket og bygdene blør
brukt poetisk: lyse raudt
;
glø
Døme
kveldshimmelen blødde
Artikkelside
sneie
2
II
sneia
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sneie
(
2
II)
Tyding og bruk
kome borti
;
snerte
(
1
I)
Døme
kula har sneia treet
;
sneie borti noko
sneie
(
2
II
, 1)
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
eg har diverre brote sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
sva
2
II
,
svade
2
II
svada
verb
kløyvd infinitiv:
svada
Vis bøying
Opphav
norrønt
svaða
Tyding og bruk
om hud
og liknande
: flakne av, rivne frå
om tre: losne i borken
Døme
selja svadde i lauvspretten
om bork: losne frå treet
Døme
borken svar
flekkje av
Døme
sva
bork
Artikkelside
topptung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
top-heavy
Tyding og bruk
(uforholdsmessig) tung øvst eller i toppen
Døme
treet er topptungt
;
sekken er dårleg pakka og er topptung
i
overført tyding
: organisasjon
eller liknande
med uforholdsmessig mange personar i leiinga
Døme
topptung styring og for mykje administrasjon
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100