Nynorskordboka
sneie 2
sneia
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sneiaå sneie | sneier | sneidde | har sneidd | snei! |
har sneitt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sneidd + substantiv | sneidd + substantiv | den/det sneidde + substantiv | sneidde + substantiv | sneiande |
sneitt + substantiv |
Opphav
norrønt sneiðaTyding og bruk
- hogge, skjere av (på snei)
Døme
- sneie og skjere og ete;
- sneie av kvisten i eitt hogg;
- sneie av osten
- snu, svinge til sida;gå på snei
Døme
- sneie over gata
- vere spitig i tala;
Døme
- sneie etter nokon