Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
forhalde seg
Tyding og bruk
Sjå:
forhalde
oppføre seg
;
fare fram
;
vere
Døme
ein lyt forhalde seg roleg
;
saka forheld seg slik dei seier
vere ein samanheng
;
ha seg
;
vere
(
3
III
, 7)
Døme
dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
Artikkelside
forhalde
forhalda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
‘halde tilbake, halde fast ved’
Faste uttrykk
forhalde seg
oppføre seg
;
fare fram
;
vere
ein lyt forhalde seg roleg
;
saka forheld seg slik dei seier
vere ein samanheng
;
ha seg
;
vere
(
3
III
, 7)
dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
forhalde seg til
ta stilling til
;
ta omsyn til
;
handtere
(3)
forhalde seg til realitetane
;
dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes
;
noko som er vanskeleg å forhalde seg til
ha eit visst
forhold
(4)
til
;
relatere til
variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
stygg skapning
Døme
han vart peika ut som den store styggen
styggemannen
Døme
han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
Artikkelside
eingong
adverb
Opphav
av
ein gong
;
jamfør
gong
(
1
I)
Tyding og bruk
omsider
,
endeleg
;
før eller sidan
Døme
eingong kom det da fram
;
eingong lyt det skje
i realiteten, verkeleg
Døme
når det eingong har skjedd …
;
det er no eingong slik
brukt i samband med nekting: så mykje som, i det heile
Døme
ikkje eingong takk fekk han
;
ikkje eingong han veit det
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
;
det lyt
(el.
får) våge seg med åkeren
–
det får gå som det kan
driste (seg til),
tore
(
3
III
, 1)
, ha mot til
Døme
våge seg opp på mønet
;
våge (seg til) å protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
gå god for (ofte
ironisk
om noko(n) ein ikkje trur på
eller liknande
)
Døme
det skal eg våge!
eg vågar (meg) han
by fram, bruke som innsats
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside
vente
2
II
venta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænta
;
av
von
(
1
I)
Tyding og bruk
halde seg i ro
;
bie
(
3
III)
,
dryge
(3)
Døme
stå og vente
;
vent og sjå!
berre vent – eg finn deg nok!
vente med middagen
;
vente på noko
;
pasientane lyt vente
;
vente til alle er komne
vere klar eller ferdig
Døme
middagen ventar
brukt som adjektiv:
hoppe inn i ein ventande bil
rekne med (som sannsynleg)
Døme
vente gjester til kvelds
;
vente barn
;
dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar
;
det var ikkje anna å vente
;
ho er ventande i morgon
Faste uttrykk
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
vente seg
rekne med som sannsynleg
ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside
stytte
2
II
stytta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stytta
Tyding og bruk
gjere stuttare
;
korte
(1)
Døme
buksa er for sid, du lyt
stytte
henne
;
stytte
tida
Faste uttrykk
stytte av
minke på
;
forkorte
stytte av stokkane
Artikkelside
spe
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
spa
(
2
II)
Tyding og bruk
tynne ut med væske
Døme
spe potetstappa med mjølk
Faste uttrykk
spe opp/ut
tynne ut
;
jamfør
oppspedd
og
utspedd
han sper opp suppa med fiskekraft
;
spe ut med vatn
spe i
tilføre, ha i
;
jamfør
ispedd
ein lyt røre godt medan ein sper i krafta
spe på
skøyte på
;
supplere
spe på inntektene
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
uten mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
orsake
orsaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
or
(
4
IV)
og
sak
Tyding og bruk
frita for skuld
;
verne mot klander
;
unnskylde
;
jamfør
orsak
Døme
du lyt orsake at eg ikkje kan kome
gje gode grunnar for
;
rettferdiggjere
(2)
Døme
målet orsakar måten
Faste uttrykk
orsake seg
kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100