Nynorskordboka
stytte 2
stytta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styttaå stytte | styttarstytter | stytte | har stytt | stytt! |
| styttar | stytta | har stytta | stytt!stytta!stytte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stytt + substantiv | stytt + substantiv | den/det stytte + substantiv | stytte + substantiv | styttande |
| stytta + substantiv | stytta + substantiv | den/det stytta + substantiv | stytta + substantiv | |
Opphav
norrønt styttaTyding og bruk
gjere stuttare;
Døme
- buksa er for sid, du lyt stytte henne;
- stytte tida – sysselsetje seg med noko så ventetida fell lettare;
- stytte (på) skjegget
Faste uttrykk
- stytte avminke på, forkorte